Stopp

This blog is will not be used anymore.
Denne bloggen vil ikke brukes mer.

You can find my writings and rantings on this site: http://mongojongo.wordpress.com/
Dere kan finne mine skriblerier på denne siden: http://mongojongo.wordpress.com/

I hope you enjoy my scribbling and I hope you will keep reading it.
Jeg håper dere liker mine skriverier og at dere vil fortsette å lese dem.

JGNK

Den andre siden

Jeg står foran en dør. Det er ei god gammeldags dør med to store ruter i, en oppe og en nede.

Den er lys, med et dørhåndtak i messing. Under dørhåndtaket er et nøkkelhull.

Døren står ikke i noen vegg. Den bare står der, midt i et stort tomrom.

Hvis jeg ser rundt hjørnet på døra, vil jeg da se den andre siden? 

Vil jeg da kunne se hva som er er der?

Men jeg kan ikke se på siden. Jeg kan kun se på døren.

Jeg tar i dørhåndtaket. Det er kaldt, som is, men jeg holder fast.

Jeg presser ned og hører låsebolten gå ut av hullet sitt.

Jeg dytter på døra, men den rikker seg ikke. 

Jeg drar i døra, men den rikker seg fortsatt ikke.

Jeg slipper dørhåndtaket og bøyer meg for å se gjennom nøkkelhullet.

Et øye! Jeg så et øye! 

Det var en mørk gråfarge som jeg tror jeg har sett før.

Øyet så kjent ut, men jeg klarer ikke å plassere det.

Nå vet jeg ihvertfall at det er noen på den andre siden.

Redsel kryper opp ryggen som en kald hånd idet jeg tenker på hvem det kan være.

Er personen farlig? Vil han eller hun meg vondt?

Jeg prøver å se en gang til. 

Nok en gang ser jeg øyet. Det stirrer på meg, som jeg stirrer på det.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg står der og stirrer inn i nøkkelhullet. Sekunder, minutter, timer?

Tid har ingen mening her. Jeg er låst fast på et sted der tid ikke eksisterer.

Plutselig hører jeg banking i døra!

*dunk, Dunk, DUNK!*

Døra rister med det siste smellet og jeg hopper unna.

Sakte går jeg fram mot døra igjen. Jeg stirrer på den. Jeg kan føle den langt bak i hodet mitt, som en portal som sperrer for minner, følelser, lyster...

Jeg banker forsiktig på døra. Ingenting skjer.

Jeg banker litt hardere, men fortsatt skjer ingenting.

Jeg sparker så hardt jeg kan i døra, og denne gangen får jeg et smell tilbake!

Jeg roper og spør hvem som er der. Jeg får ikke noe svar.

Jeg prøver å snakke, å si noe som kan få den andre til å svare, men får aldri noen respons.

Til sist legger jeg igjen hånda på dørhåndtaket og presser det ned. 

Nok en gang hører jeg låsebolten skli ut av hullet sitt, men døra rikker seg ikke.

Plutselig er det noe som slår mot døra så jeg blir slengt bakover!

Døra åpner seg, og jeg ser...meg selv. 

Mitt andre jeg løper bort til meg og hopper på meg så jeg går i bakken. 

Liggende på rygg med pusten slått ut av meg ser jeg meg selv strekke ut en hånd og ta et fast grep rundt min egen strupe. Jeg får ikke puste og begynner å slå rundt meg i panikk, men kommer meg ikke løs.

Idet det begynner å svartne for meg slår en tanke meg.

En vis mann sa en gang "Ens største fiende er en selv."

Det siste jeg ser er et par iskalde grå øyne som ler idet jeg forsvinner inn i tomheten som er døden.

Drømmer

Drøm nr. 1, "Mannen"

Han våkner midt på natta, søkkende våt av svette om med noe som bare kan beskrives som nær panikk. 

Han prøver å trekke pusten, men klarer det ikke. Han kjemper for luft og lungene brenner. 

Han kan ikke bevege seg, fordi kroppen er paralysert. Han kan bare bevege øynene, og de dras mot døra ved siden av senga. Der, rett innenfor døra ser han en mann. Mannen er kledt i en mørk kappe, nesten som de man ser munker bruke, og har ei dyp hette over hodet, så man ser bare nederste del av haka hans. Mannen bare står der og ser på ham, men gjør ingenting. Han prøver å be om hjelp, for han klarer fortsatt hverken å puste eller bevege seg, men han klarer ikke lage en eneste lyd. Han bli redd, panisk, faktisk, og gjør alt han kan for å klare å puste for nå kjenner han at han synker mot dypet og mørket. Til slutt klarer han å trekke pusten med et enormt gisp, og så blir alt svart. Han besvimte av redsel, stakkars mann.

Drøm nr. 2, "Tauet"

Han våkner midt natten. Han føler at det er noe i leiligheten som er ute etter å ta ham, å drepe ham. I ekstrem redsel spretter han opp av senge og løper ut i stua. Det er ingenting der. Så føler han at tingen er bak ham, så han løper ut døra til leiligheten og ned trappene. Han bor i tredje etasje, men det går fort. Han kjenner det blir tyngre å løpe jo nærmere ytterdøra han kommer, og rett før han kan ta tak i dørhåndtaket stopper han. Han klarer ikke løpe lengre, det er akkurat som noe holder ham fast. Han snur seg og ser et tau som går opp trappene. Han tar tak i tauet og følger det til et punkt der det er festet i ryggen hans, akkurat som om det skulle vert der hele livet. Plutselig kjenner han den vanvittige frykten igjen. Hva enn det er som er ute etter ham er på vei ned trappen, sakte men sikkert, og det utstråler en aura så svart og morderisk at han bare blir sittende på gulvet og vente. Idet tingen skal til å runde det siste hjørnet, rett før han får sett det, våkner han. Han sitter skrikende i sin egen seng i leiligheten i tredje etasje, og alt ser helt normalt ut. Han puster lettet ut, henter seg et glass vann og legger seg igjen. Han kommer aldri til å glemme denne drømmen.

Drøm nr. 3, "Fallet"

Han ligger i senga si og skal sove. Akkurat idet han holder på å sovne kommer et bilde av en høy trappeoppgang i hodet hans. Trappeoppgangen er helt kvadratisk, og det er uendelig langt ned, for han stå på toppen. Så skifter bildet til et der han på ett eller annet vis har falt over gelenderet og nå faller ned mellom alle trappene. Han prøver desperat å få tak i gelenderet på sidene, men det er for langt unna. Han fortsetter å falle og falle. Han våkner med et rykk og ser at han fortsatt ligger i senga si. Han puster lettet ut og legger seg for å sove igjen.

Drøm nr. 4, "Ørkenen"

Han ligger i senga si og skal sove. Akkurat idet han holder på å sovne forflyttes han til en enorm saltørken. Det er helt flatt alle veier rundt ham. Himmelen over ham er grå, som om det skal begynne å regne, men han ser ingen skyer. Han begynner å gå, og han går langt og lengre enn langt, men aldri forandrer landskapet seg. Det føles som han går i ukevis, men det er fortsatt ingen forandringer. Plutselig blir alt svart, og han våkner med et rykk i sin egen seng. Han ser på klokka og ser at det bare har gått 2-3 minutter. Han puster lettet ut og legger seg for å sove igjen.

Disse 4 drømmene har jeg hatt flere ganger de siste årene, og de kommer oftere. Det er veldig ekkelt, og jeg vil gjerne slippe å ha dem igjen. Om noen som leser dette kan noe om drømmetyding, kan du ikke prøve å analysere dette? På forhånd takk.

MVH

John-Gunnar Nielsen Kristiansen

Dødsengelen

Jeg våknet i natt, jeg vet ikke hva som vekket meg.

I et hjørne av rommet så jeg et totalt mørke, svart som tjære.

Noe beveget seg, og i neste sekund så jeg noe komme fram derfra.

Over sengen min tårnet en skikkelse, mørk og dyster.

Jeg så at han hadde vinger på ryggen, halvveis råtne med svarte fjær.

Jeg så et ansikt så vakkert at det ikke var menneskelig.

Jeg så langt svart hår som bølget rundt ansiktet og la seg over skuldrene hans.

Hans hender var store med lange fingre.

Likblek var huden, og jeg kjente da han tok på meg at den var som is.

Hans munn en tynn strek med lyse blå lepper, som om han var blitt kvalt.

Jeg kjente snart en svak lukt komme fra ham, og jeg kjente den igjen med det samme.

Hvor mange har ikke kjent lukten av blomstene som ligger på den dødes kiste?

I neste øyeblikk har han dyttet det lange håret vekk fra øynene

Og jeg ser hans tårefylte blikk og skjønner så hva han er.

Idet hans kalde fingre lukker seg rundt min hals sier jeg

”Jeg har ventet på deg, min venn…” og alt blir svart.

Insanity

I push my fingers into my eyes,

Insanity ripping apart my mind, killing that which is me!

Talons clawing at my brain, severing one side from the other.

I feel the birth of a new being, that which could be me if I was a weaker man.

I claw at my face, my nails digging deep rifts in my cheeks as the battle for control starts.

I fight with all my might against this new and dark being called me. 

I feel the evil emmanating from it and I despair as I realize I can not win the fight,

And so I retreat into my safe spot in a corner of what is left of my mind

and I let the carnal desires take control of my body.

Now I wil ltry to take my body back, to prevent the evil from living through me.

So I sneak out early one day while it sleeps and locate it's resting place.

I sneak up to it and just as I prepare to do away with it, it opens it's eyes and look at me. 

Oh, those eyes, those big black eyes, they are alight with evil intentions and as I try to stab it, it reaches out and stop my hands. It then takes my weapon away from me and stab me with it, right in the heart of my being, my soul.

I fade away..

Ny leilighet

Så kom dagen. Dagen da jeg og kjæresten min skulle dra for å se på ei ny leilighet.
Vi visste ikke så mye om leiligheten, annet enn leiepris og hva som var inkludert i den, pluss ca størrelse på den og hvor den var, selvsagt. Den lå i utkanten av byen, litt oppe på en høyde.

Vi fikk skyss dit opp, og det første vi la merke til var utsikten. Vi hadde utsikt over hele fjorden, og det var nydelig, selv om det var vinter. Vi ringte på døra og han som skulle leie ut kom ut, vi hilste og gikk ned i kjelleren for å se på leiligheten. Vi hadde håpet det ikke skulle være i kjelleren, men nå var vi jo der, så vi ville gjerne se gjennom hele leiligheten før vi bestemte oss.
Når vi kom inn "ytterdøra" holdt vi på å snuble over en sofa; døra åpnet rett inn i stua. Ei stue på størrelse med hybel-leiligheten på internatet.

"Her har vi da stua", sa mannen
"Som dere ser er den ikke så stor, men den er da koselig. borte i hjørnet der har dere "kjøkkenet".

Kjøkkenet var en liten benk, en vask og to steikeplater.

Så gikk vi inn gjennom en dør og første dør til venstre var badet. Badet var kokende varmt og knøttlite. Der var en do, en vask og et hjørne man kunne dekke for med dusjforheng. for å bruke vasken måtte man stå inne i dusjen. Neste så vi vaskeromme. Det var bare en stor åpning i enden av gangen der varmtvannstanken, vaskemaskinen og et skap stod. Veldig knotete satt opp. Så bar det inn i gangen mot soverommet. Der fikk vi opplyst at den ene døra var til et kjølerom. Ganske stort kjølerom, nesten på størrelse med badet. Deretter viste han oss badstuen som var mer eller mindre inne på soverommet. Ikke bare var den dårlig plassert, den var også liten. Nesten som et kott å dømme (han som bor der nå bruker den som klesskap). Så kom vi til soverommet. Det var nesten like stort som boden min hjemme, og hadde knapt plass til en enkeltseng, langt mindre en dobbeltseng. Der var det også ei dør som gikk ut på en platt...1,5 meter fra "ytterdøra", som egentlig bare var en verandadør.

Vi var høflige når vi dro og sendte senere en sms der det stod at vi ikke var interesserte. Det ble bare for knotete  og lite for to personer å bo. vi fikk beskjed tilbake om a det var fullt forståelig og et ønske om ei god helg.

Leilighetsjakten fortsetter.

I love you

I love you.
These are the words I whisper in your ear as I stroke your silky hair as it curls around your beautiful pale face, framing it like a picture.
I love the feeling of your cold, soft lips against mine and your soft skin against my own.

I pull you to me and whisper sweet words in your ear as i run my fingers over your cold body.
I kiss the marks on your throat from when I strangled you and I thrust my fingers into the wounds from when I stabbed you, so I can feel the soft flesh beneath your skin.
I feel my penis rise as the sexual tension grows and I undress, watching your pale, naked body lying on the bed.

As I enter you and start fucking your dead body I remember those last moments of your life when you begged me not to kill you, and how I kissed you when your last breath escaped your dead lips and I said: I can't let you live and grow old 'cause your beauty will wither and die. I do this to spare you from that horrible fate, and 'cause I love you...