fredag 21. november 2008

A dream (almost) come true...

Ja, faktisk. I går sendte min mor, som tilfedigvis er daglig leder der jeg jobber, med meg en litt eldre kontor-pc hjem for at jeg skulle sjekke om den var brukbar for min lillebror i forhold til spill og slike ting. Jeg visste jo egentlig allerede på forhånd at hele maskina bare var en eneste stor søppelboks. Men jeg gjorde noen interessante oppdagelser mens jeg styrte med den i går kveld. Først var når jeg startet den opp og fant ut at det faktisk var windows 98 på den. Win98 ffs! det har ikke jeg sett på en del år nå.

Etter de 10-20 minuttene den brukte på å starte opp var forbi skulle jeg sjekke litt i systemet. Prosessor hastighet, minne og slike ting. Så jeg begynte med å sjekke hvor mye minne dritten hadde, og der kom den første store bomben...64 Mb RAM! Holy crap, til og med konsoller har mer en det!
Deretter måtte jeg restarte driten og gå inn i bios fordi den ikke ville vise prosessorhastighet i windows. vel, det var jo vel og bra. Bombe nr 2: Biosen var fra 1999!
Joda, forsåvidt greit nok. Gikk videre og så hvor rask prosessoren var, og dermed kom bombe nr 3: 300Mhz!! 300 ffs! det er omtrent dobbelt så mye som min første data, og den ble kjøpt rundt 1995! Så jeg lo litt for meg selv der jeg satt og ristet på hodet. Jeg mener, jeg visste jo at den var omtrent ubrukelig, men jeg hadde da forventet at den skulle være litt bedre, med tanke på at den ble kjøpt i 2004 eller noe sånt.

jaja, jeg tok da ut harddisken og pluget den i min egen maskin for å få formatert den og slikt. Egentlig vardet fordi jeg glemte å sjekke hvor stor den var når jeg hadde den kontormaskinen oppe og gikk, og fordi jeg ikke orket å sitte i 10-20 minutter til og vente på at dritten skulle starte. Anyways, plugget i, startet opp og sjekket. harddisken var delt i to partisjoner, så jeg bare slettet partisjonene, og fikka da overraskelse nr 4: den var på hele 3 Gb!! 3!!! Unnskyld meg, men OMGWTFROFLMAO!

Så jeg snakket med min mor på telefon etterpå da, og sa det som det var. Den er ubrukelig. Så jeg fikk ordre om å sørge for at den ikke kunne brukes, at det ikke gikk an å få noe data ut av den, for den skulle jo kastes. Joda, det skulle jeg vel klare. Vi la på og jeg hentet min fulloppladete drill og samlingen av borr. Resten er historie. Dere kan vel tenke dere hva jeg holdt på med den neste timen. Det var, utrolig nok, ganske fantastisk moro å herpe den maskina så jævlig som jeg gjorde da. La oss bare si at det finnes ikke en eneste del inni der som er brukbar lengre. det er forsåvidt ikke kabinettet heller, for jeg herpa det og.

Nåh, grunnen til at tittelen på dette inlegget er "A dream (almost) come true" er at jeg har lenge hatt lyst til å herpe en datamaskin så mye som jeg bare klarer. Det er bare en ting som ikke stemte med den "drømmen". Ifølge "drømmen" skal den datamaskinen jeg herper være full av verdens beste deler, pluss at det skulle filmes. Men selvfølgelig, for å klare det måtte jeg jo ha vert rik. Så hvis jeg en dag vinner masse penger eller noe slikt, så kan dere forvente å e en film på youtube av verdens beste pc som blir herpa. Fun? I think so.

Ingen kommentarer: