This is how I feel

Den hær skreiv æ egentli i Januar i år, men glemte å legge dn på bloggen, så hær kommer dn. Har d fortsatt sånn i ny å ne, men ikke like ofte som da, heldivis.

Du har mæ i din hule hand

Du stramme grepe dag etter dag,

du slæpp aldri take.

Æ hate dæ så jævli, æ hate dæ så du ikke ane

Du e alltid me mæ, time for time, minutt for minutt

Du har fulgt mæ hele live, så længe æ kan huske

Du e d værste som fins, å du gjør mæ lei

Æ føle dæ hele tia, nær mæ, rundt mæ, overalt

Du stramme grepe enda litt mer, å d kjennes som æ ska kvæles

Dine iskalde fingra snik sæ rundt i hode mitt å bringe negative tanka

Æ kjenne dem helt innerst inn i sjæla, å æ e redd

Redd for at du ska få overtake, redd for at du ska vinne

Redd for at du ska ta kontroll å ødelegge mæ

Ingen kjenne mæ bedre enn du

Mine styrka, mine svakheta, alt ligg åpent for dæ

Du stramme grepe igjen å d kjennes som æ ska knuses

Sekund for sekund snegle dagan sæ avgårde

Æ kjenne du ligg å lure bak alle hjørnan å jør mæ utrygg

Æ har ikke styrke t å kjempe imot dæ lengere

Du kommer t å vinne å æ kommer t å forsvinne

Æ hate dæ, Ensomhet.

Du har fulgt mæ så lenge æ kan huske å æ klare ikke å bli kvitt dæ

Æ vil ikke ha dæ hær mer!

Æ klare dæ ikke mer.

Ensomhet, æ hate dæ

Du tar live av mæ.

Æ orke ikke slåss mot dæ mer

Æ gir opp...