Vinger av stein

Han sitter på kanten av brygga og ser utover havet.
Hodet spinner og han må holde seg godt fast for ikke å falle ned i det iskalde høstvannet idet han prøver å reise seg opp. Kroppen er sliten og han klarer ikke tenke klart, men en tanke står klart som den skarpe senhøstsolen i hodet hans: Stopp. Slutt med dette tullet nå. Han må komme seg hjem til kona og ungene, skaffe seg en jobb og sørge for at de har det bra. Han begynner å sjangle hjemover.

Hun står ved kjøkkenbenken og ser på dattera som sitter og ser på tv. 4 år gammel, og allerede så gammel.
Selv står hun med ett glass sprit blandet med litt brus og noen piller som hun svelger med alkoholen. Plutselig blir døra slått opp, og der står mannen. Han er full som alltid, og han begynner å rope til henne. Dattera gjemmer seg under sofaen og moren dekker ansiktet idet mannen slår etter henne med knyttet neve. Hun kjenner trykket fra knoklene hans som smeller mot hennes hender, og deretter ansiktet. Hun kjenner at hun begynner å hoven opp med en gang, og hun hyler og skriker, men han bare fortsetter og fortsetter. Datter ligger under sofaen og gråter stille, redd for å tiltrekke seg hans oppmerksomhet.

Han står på gatehjørnet og og selger stoffet sitt til uskyldige og skyldige. Han tjener penger, så hva bryr det ham hvem som bruker greiene? Når han har nådd dagens kvote går han og leverer pengene til sjefen og får litt til seg selv. Deretter går han til en lekebutikk og plukker ut en kjempe fin barbie-dukke med rosa kjole og sminke som lillesøstra skal få. Deretter går han på butikken og handler mat før han starter hjem. Når han åpner døra hjemme merker han at det er unaturlig stille i leiliheten, så han setter fra seg posene og går rett inn. Der finner han mora liggende og gråte på kjøkkengulvet med en blodig kniv ved siden av seg. litt lengre bort i gangen ser han faren ligge på magen i en dam av blod. Enda litt lengre bort ser han søsteren sitte i et hjørne med vidåpne, livredde øyne og tårer trillende ned kinnene. Han kjenner en tåre trille ned hans eget kinn, men bryr seg ikke. Han trår over faren og plukker opp søsteren. Han hysjer på henne, sier at alt skal bli bra og at hun ikke må være redd, for han skal passe på henne, ta henne under sine vinger av stein.
Han bærer henne ut i stua og setter henne fra seg. Hun lager ikke en lyd, bare ser tomt ut i rommet.
han går for å finne telefonen, men kjenner at stresset med å finne dem alle i en slik forfatning øker hans trang til å ta en stripe. Han kjenner trangen rive i hodet og kroppen, men prøver å konsentrere på det som er viktig. Han når telefonen, plukker den opp, trykker nummeret og ringer politiet.

Når han våkner er han på sykehuset. Han får panikk, roper og skriker, helt til politimannen kommer inn og får roet ham ned. Han spør hvor søsteren er, men politimannen vil ikke si noe. etter en stund kommer flere politimenn, og disse har med seg bilder som de viser til gutten. På det første bildet er faren, liggende i en blodpøl i gangen, der han fant ham. Det andre viser moren liggende på kjøkkengulvet, druknet i sitt eget oppkast. Det tredje viser søsteren liggende på sofaen og holde rundt bamsen sin, helt blå i ansiktet og med merker etter putevaret han brukte for å kvele henne i sin rus...