Om Arbeidslivet

Jeg tenker stadig vekk på dette med Arbeid i forhold til "sosial status".
Det er virkelig noe å tenke på, for mange mennesker dømmer deg som person etter hvilket arbeid du gjør, hvordan jobb du har. Akkurat på det har ikke verden forandret seg mye, og det kan jeg skrive under på.

Så sent som i dag klaget en venninne til meg over den dårlige behandlingen hun får hos kundene i butikken hun jobber i. That's right, vanlig butikk, ikke noe fancy. Her sitter hun i kassa og aner fred og ingen fare da det kommer en kunde. "jaja", tenker hun sikkert, "enda en kunde som har det travelt".
Mens hun slår inn varene begynner kunden å klage over prisene på varene. Kunden synes de er for høye, og det er jo godt mulig. MEN! Hvorfor la det gå ut over min venninne? hun jobber jo bare der. Det er jo ikke hun som bestemmer prisene, så hvorfor kjefte på henne for det? Jo, det er fordi kunden i dette tilfellet ikek tenker seg om, ikek tenker på at det faktisk er et annet menneske som sitter der, men at det er en slags maskin som ser ut som et menneske. Joda, det høres absurd ut, men sånn er det.

Et annet eksempel er da jeg selv jobbet på en møbelbutikk. De fleste kundene er jo selfølgelig helt ok, men noen tar virkelig kaka. Som denne:
Her kommer en mann mot meg mens jeg står og sorterer noen bilder og slikt som vi solgte. Han spør om jeg an hjelpe, og selfølgelig hjelper jeg. Det er jo jobben min.
Vi går til det produktet han lurer på, og han spør div. spørsmål om det som jeg kan svare på uten å tenke engang, ettersom det var et svært etterspurt produkt.
Så kommer vi til det store spørsmålet: "Har dere mange av disse inne akkurat nå?" spør han. Jeg sier jeg skal sjekke og går til skranken for å sjekke i datasystemet. Der står det "0 på lager". Greit nok, jeg sier i fra til kunden og han spør når vi får dem inn igjen. Joda, det er jo 3-4 uker til det, men hvis han vil kan jeg legge av en til ham. "3-4 uker!? det tar da ikke så jævla lang tid å få det sendt fra Oslo til hit! Det er jo latterlig! hva i all verden bruker dere til transport? Skilpadder?! Hva med den som står i utstillingen da?" "vel", sier jeg, "Den kan jeg desverre ikke selge. for det første fordi den er skadet, og for det andre så må vi jo ha den i butikken så andre mulige kunder kan se den." Da klikker det for fyren og han begynner å kjefte: "Ja men for faen da mann, du må jo kunne selge det du har i butikken! Jeg tar den lett, selv om den er skadet. jeg skal selvfølgelig ha prisavslag da." og jeg: "Beklager, men jeg kan _ikke_ selge den. derimot kan jeg, som sagt, legge av en til deg når de kommer inn, så ringer vi når vi har dem her. Skal vi gjøre det slik?" han: Nei, faen heller! Da vil jeg faen ikek ha dritten! Bare behold den du. Jeg skal derimot fortelle de jeg kjenner hvor hjelpsomme dere er her i butikken! Da skal vi se hvor mange som kommer hit og handler!"
Jeg ble jo selvfølgelig ganske forbannet selv over hvordan fyren oppførte seg, men jeg kunne jo liksom ikke si så mye.

Saken er den at mange av de som kommer og skal handle i en eller annen butikk, samme hvilken, som oftest ser på personalet som underdannige dem selv. Som om de var en slags lavere kaste, eller verdt mindre enn dem. Faktum er jo at de er verdt like mye, de er mennesker de og. De har følelser og liv og venner de og. Jeg tror at de fleste som kommer inn i en butikk og begyner å oppføre seg som drittsekker har problemer selv, kanskje de blir behandlet slik i sin jobb, kanskje de er sinte og frustrerte og trenger å få det ut. Men det gir dem ingen rett til å la det gå utover uskyldige butikkmedarbeidere fordet. Som jeg sa til venninna mi; jeg er sikker på at den personen tenkte noe slikt som dette: "du sitt her i butikken å slit me luselønn å ser ut som æ vet ikke ka, mens æ har en kjip kontorjobb på motsatt side av byen, en gubbe/kjærring som e utro å 3 onga som bare jør faenskap! yup, mitt liv e myyyye bedre enn ditt".

En annen side av saken er jo det at mange synes den jobben vi har definerer vår status i det sosiale liv. Men for faen da menneske, vi lever ikke på 1600 tallet lengre!
Latterlige greier.