mandag 21. juni 2010

Historien om en gutt.

Han står opp.
Klatrer sakte ut av senga og går i dusjen.
På med klærne, spise frokost, Si "hadet på badet" til mamma etter dagens klem.
Vel utfor døra og et stykke ned veien stopper han.
Han ser seg rundt. Ingen i nærheten.
Han går inn i skogen, finner lysningen sin og setter seg. Det er fint vær. 
6 timer senere er han hjemme igjen. Han lager middag og småprater med mamma, så går han på rommet og gjør hva enn tenåringsgutter gjør, så legger han seg. 
Tårene kommer denne kvelden også. De vonde tankene presser dem ut som en sykkelpumpe presser ut luft.
Mamma står utenfor rom-døren og hører at han gråter, hører hans forpinte hulk, og hun gråter selv, for smerten i det å vite men ikke kunne gjøre noe er intens.
Han sovner, gråtende.

Han står opp.
Klatrer sakte ut av senga og går i dusjen.
På med klærne, spise frokost, Si "hadet på badet" til mamma etter dagens klem.
Vel utfor døra og et stykke ned veien stopper han.
Han ser mot skogen, men vet han ikke kan gå dit i dag.
Når han kommer fram så ser han de slemme guttene og jentene stå ved inngangsporten til skolen. Vel, vel, han må forbi. 
Han prøver å gå uten å se på dem, men de tar tak i ham. Tvinger han til å gi dem lommepengene og maten sin. Tømmer sekken hans utover bakken. 
De andre elevene står og ser på, ler eller bare forter seg forbi.
Så går de. Han plukker sammen sakene og kommer seg til timen. Han gråter ikke.
I storefri gjemmer han seg så de ikke skal finne ham.
Etter skolen går han hjem, men møter dem på veien.
De river istykker sekken og skolebøkene, slår og sparker han, ødelegger klærne hans.
Når han kommer hjem blir mamma helt forskrekket og redd og sint og hun begynner å gråte.
Hun ringer til foreldrene til de andre elevene og kjefter mens han er ute en tur.
Idet hun går på badet ser hun en lapp. Han har skrevet "Jeg elsker deg mamma. Du er verdens beste"
Hun skjønner med en gang hva som skjer og løper ut i skogen for å finne ham.
Hun finner ham etter en stund.
Hennes smertehyl kan høres over hele nabolaget.




Stopp mobbing. Mobbing dreper.
JGK 21.06.10

Ingen kommentarer: