Halloween

Hun sitter hjemme alene.

Det er kveld den 31 oktober.

Hun er ikke ute med vennene sine fordi hun er redd. 

Redd for alle maskene og kostymene.

Kanskje det bare er barnslig overtro, men hun føler at det er noe skummelt ved hele dagen.

Hun sitter i sofa'n med popcorn, potetgull, brus og en god film på tv'n. Ikke no skumle greier, men en romantisk komedie med Richard Gere.

Alle lysene står på, som de kommer til å gjøre helt til dagen etter. Hun liker ikke skygger.

Hun ler og koser seg, så ringer en venninne. Hvorfor kommer hun ikke ut med dem? Det begynner vel å bli på tide å komme over slik barnslig overtro. Det er jo bare historier for å skremme barn til å være snille.

Hun sukker og sier hun skal komme en tur. Må bare ordne seg først. Kan de hente henne om 20 minutter?

Yups, ingen problem.

Hun går opp trappen for å gå på rommet og finne klær og sminke. Idet hun når toppen er det noe som hopper ut foran henne. Hun hyler og mister balansen..

*dunk dunk dunk* ned trappen. Hun får et kutt i panna og slår seg ganske bra, men hun overlever. 

Hun ser opp trappa og ser et vesen komme svevende mot henne. Det lager ingen lyd. Ikke engang trinnene som vanligvis knirker lager en lyd. Så ser hun at vesenet ikke har bein. 

"Hva faen er det der!?" tenker hun, men før hun når å gjøre noe kjenner hun en iskald hand på skulderen sin, men hun kan ikke se den. Hun prøver å komme seg vekk, men klarer ikke. Vesenet er for sterkt. 

Alle historiene om at huset er hjemsøkt kommer tilbake til henne.

Historien om mannen som bodde her før og som hengte seg her i trappa.

Mannen som voldtok og drepte over 100 jenter og gutter.

Alt dette husker hun idet klærne hennes blir revet i stykker. 

Hun begynner å gråte. Tårene strømmer og hun ber så inderlig om nåde, i Guds navn.

Når vennene kommer finner de henne ikke.

Hun er ikke i huset, ikke i hagen og ikke noe annet sted de leter.

De ringer mobilen hennes, men den er slått av.

De ringer politiet, men de sier at man må vente 24 timer før man kan melde noen for savnet. Hun har sikkert bare dradd i forveien og glemt å si ifra til vennene.

Men vennene vet at det ikke er fakta. Hun ville ikke gjort det, og spesielt ikke i kveld.

De bestemmer seg for at to av dem skal bli i huset over natta i tilfelle hun kommer tilbake.

Når de åpner ytterdøra så ender den enkle bevegelsen i hyl og skrik, roping, gråting og panikk.

I oppkjøringa ligger den forvridde, livløse kroppen hennes, naken og med vidåpne, livredde øyne.

Denne gangen kommer politiet når de ringer.