Siden omtrent midt inni forholde mitt me Karina har æ vært deprimert mer eller mindre hele tia.
Æ e alltid trist å lei, æ føle mæ ensom å aleina hele tia, uansett ka æ gjør å kem æ e lamme.
Humøre mitt e som en jojo, dvs. at æ kan være godt humør å superglad å 5 minutt etterpå så e æ så deprimert at æ har løst å legge mæ på bakken å bare dø.
Ikke så rent sjeldent ende kveldn opp me at æ grine mæ i søvn fordi...vel, fordi æ e trist å lei, rett å slett.
Æ har ingen årntli grunn t at æ gjør d. D bare e sånn.
De gangan æ blir glad så vare d vanlivis bare i toppen non få tima før æ e tilbake på bunnen igjen. D e ganske slitsomt å ikke klare å føle årntli glede.
En anna itng e at æ e bynnt å bli mye sint å forbanna, å d helt uten videre. Et eksempel: Før aronnesrocken va æ lamme Cc, Mortn, Kim å Kiki på city scene å så på non band som spilte...eeeh..Power to the Robots å Before Dusk heta dem. D va ganske bra, å vi hadde d arti å sånt. men mens vi satt å så på Before Dusk, så forsvant d gode humøre mitt, å æ blei mer å mer sint. Ingen grunn for d på nån måta. æ blei rett å slett bare forbanna. d hele endte me at æ bare dro hjem uten å si ifra t nån, for æ visste at om æ snakka t nån dær så kome æ t å bynne å kjefte å bjeffe t dem, å d ekke no gøy.
Samme skjedde i går når æ hadde vært hos mamma å spist middag. d va kosli selskap å god mat, skitsnakk å fliring. så mens æ gikk heim blei æ bare mer å mer sint. ikke vet æ ka/kem æ va sint på eller koffer, men d e nu sånn d blei. d ekke no kosli, d kan æ love
Men d e ikke bare d heller. Æ e blidd kald. dvs, æ bryr mæ egentli midt i ræva om folk å ting.
Æ klare liksom ikke å bry mæ hvis bestevennen min kommer å fortell at d har skjedd no som egentli e ganske jævli. Æ klare ikke bry mæ om nån æ egentli e gla i kommer me dårlige eller gode nyheta. Æ må faktisk tvinge mæ sjøl t å late som at æ bryr mæ så mye som en fis om ka som skjer, å d e jo ikke helt bra vil æ påstå.
Så nu, etter å ha snakka me nån folk som har vært borti lignanes greier, ska æ snakek me legen min om ikek lenge, å se ka han sir. forhåpentlivis får æ mæ en psykolog som kan hjelpe mæ me d hær, for æ klare ikke å ha d sånn lengre.
Man krysse fingran for at ting årne sæ.
3 kommentarer:
Du ska nok sjå at d ordna se vennen.. :D sjøl om i ikje he tatt kontakt me d i d siste, så ska du vite at i e gla i d, å at i vil at du ska ha d bra.. :)
D e ikje nåkka å nøle me heller, hvis du føle d slik du jær, så krev hjelp. Men i må å si at i e veldi stolt av d som står frem me probleme, d e d første steget som alle må ta for å få hjelp.. :)
Så masse lykke t honey, å husk at i e her.. :D Lots a løøøøv... <3
Tusen takk vennen. Æ beklager at æ ikke har vært no flink å ta kontakt heller, men æ nu gla i dæ fordet ^^
Klem på deg, er nå glad i deg og håper at det ordner seg snart for deg :) er nå her vis du trenger meg
Legg inn en kommentar