Sex?

What is the ultimate sexual high? Where is the nastiest, most brutally blasphemous, "all-the-other-people-in-the-world-hates-me-because-I-did-this-and-they-didn't" place you could have sex? And who's the nastiest guy/chick you could do it with? And I'm not talking about fucking hobos or shitty dwarfs! NO! We're talking fucking really bad shit, like this idea I have of getting a BJ...by a NUN...ON the fucking altar in a fucking cathedral! Or maybe doing the nun from behind, bent over the altar? That'd be friggin awesome!

Or, what about doing the flight attendant in the plane toilet in a storm, using the turbulence as a booster! Yeah, old one, buuuut still doable and probably worth it!

What about doing a cop in the back of the cop car? Or a ambulance driver/paramedic in the back of their ambulance?

All good ideas, but they all have one small thing in common: The chance of them actually happening are very low. Unless you're in some kind of relationship with one of these, and the nun is still very unlikely.

Anybody else got any good fucking ideas? And I mean that literally ;)

Litt morro og en ny ide.

Jau, så i dag ska æ gi mitt lille bidrag til litt morro.
D finnes mange måta æ kunne gjort d på, men æ gidd ikke anstrenge mæ så veldig.

For dem som like bila så burde dåkker sjekke hær.
For dem som like å flire av teite bilda, sjekk hær.
For dem som mene dem e voksen, sjekk hær.
For dem som like Karius og Baktus, sjekk hær.
For dem som elsker dumme, norske blondiner, sjekk hær. (verd å sjekke uansett)

Now, that's enough links, I think.
Now over to something entirely different:

I HAVE A DREAM!

Well, actually, I've got lots of dreams (I think, cuz I almost never remember any of them if I do have them),
but this one's special.

"It's about a world, a special world, where time is a strange thing that seems to have it's own life.
In this world there are human beings, living in small villages around the world. These villages are usually remnants of a time long gone, and the people living in them doesn't know who built them.
Distance in this world is also a strange thing, as you can go to sleep one night and know and see that the place you're going to the next day is 3 miles away, and when you wake up, you know and see that this place is 10 miles away, or maybe just 1 mile away. You can never know.

In this world humans are more or less extinct, but there are some who hang on to the world with tooth and nail. These are called "Harriers", and their objective is to restore the world to what it used to be, when it was safe and time and distane was as sure as the rock you stand on.
The Harriers are men, no exceptions. No women allowed, and no contact with women in a intimate way is allowed. These men are like warrior monks in a way, practicing their combat styles and learning wisdom at the feet of a master.
Other people who still live are usually the kind of people who's lost everything. They are mostly farmers and hunters.

Nobody lives in the big cities anymore, except for some stray bands of bandits and general outlaws.
The big machines of the past stand in place, rusty and broken, and legends of them are told amongst the people that remain. Legends that tell of great carriages that could fly through the air like the birds, horseless carriages that roamed along the great roads of the past and even some machines that could produce food."

Æ trur æ kan lage nåt av d dær. Treng bare å få skrevve ne non flere idea å gi historien litt kjøtt på beina, så trur æ d dær kan bli bra.
Eller?

These are strange times indeed 0.o

Har lest litt på nett og i aviser om disse bilene som ikke liker å bli kjørt, tydeligvis.
Dette er da biler av merket Toyota.
Det har visst vært flere tilfeller i den siste tiden der gasspedalen har hengt seg opp og bilen har fortsatt og akselerere, samtidig som bremsepedalen har sluttet og virke. Samme med håndbrekk og gir, etter hva jeg har forstått.

Se denne artikkelen: http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=591653

Nå florerer det selvsagt med teorier om hva dette kan være, hvorfor det skjer og om dette kanskje bare er PR-stunt fra mannen som dette hendte med.

Vel, jeg har en teori selv også!

Teorien min er litt...spesiell, kan man kanskje si, men slik jeg ser det er det den beste forklaringen på det som skjer.
Jeg tror (og håper) at det er bilene som tar igjen!
At de kanskje er en slags Transformers, bare uten "transform"-delen!
Intelligente biler som ikke liker menneskene som sitter bak rattet, og derfor går JIIIIHAAAAAAAAAAAD på dem og prøver å leke selvmordsbomber, bare uten sprengstoffet!
En bil som av seg selv kjører i 176 km/t for så å smelle inn i et autovern/en annen bil (som sannsynligvis er like sure på mennesket sitt)/ett tre/lyktestolpe/what have you, er ikke noe som skjer normalt.

Men! I nyere biler (som disse Toyota-modellene faktisk er), så er det jo datasystemer som styrer det meste, right?
Vel...KUNSTIG INTELLIGENS, FOLKENS!
Bilene er blitt for smarte fir sitt eget (og vårt) beste!
De er blitt Decepticons!!!!
Noen må lage en Optimus Prime snart 0.o
Jeg tror det må være en Volvo eller Scania, siden det er de beste trailerne som er på markedet for tiden.
Right?

Om vampyrer

Dette innlegget blir litt spesielt. For det første vil alt bli skrevet på bokmål, og for det andre, og viktigste, så er dette innlegget inspirert av min lille Cuteness. Hennes blogg finner du her.

Now, on to the business at hand:

I dette innlegget vil jeg diskutere litt om gamle og moderne måter å tenke på menneskenes monstre.

Dvs. vampyrer, zombier, demoner osv.

Vi kan starte med vampyrer, for å legge et grunnlag.

I 2009 kom det noen bøker, og viktigst, et par filmer som var ganske radikale innen "vampyrverden".

Disse filmene og bøkene skapte store og heftige diskusjoner om hvordan vampyrer "skal" og "bør" framstilles.

Det skal sies at alle argumentene MOT denne nye måten å se vampyrer var basert på gammel, gammel tankegang. Med andre ord, mange mennesker ville se vampyrer på den tradisjonelle måten.

Dette er, for meg, fullt forståelig, men også meget trangsynt og tradisjonalistisk. Dette ble et problem for meg i det at jeg ikke er noen stor fan av tradisjoner.

Ja, jeg snakker om "Twilight"

Ikke misforstå; jeg liker den gamle typen vampyrer. Men jeg synes også det er rom for improvisasjon og utvikling. Jeg kopierer Lotte her: 

"Har noen av dere sett det bildet som er ute på så mange profiler av en scene i "Nosferatu" vs. et bilde av Robert Pattinson som Edward Cullen? . . Vell, jeg har, og jeg lo hardt! Ikke pga bildet, men rett og slett av idiotene som ler av det, og legger det ut, siden det er så "Genialt!"."

Jeg har også sett det bildet. Jeg lo også.

"Count Orlok" er sansynligvis en av de mest klassiske måtene å se vampyrer på.

Den filmen er også en film som skaper mange vrangforestillinger om vampyrer generelt.

Eksempler på hvor de har gjort feil finner du i Lottes blogg, som jeg har linket over. Jeg gidder ikke ta de med her, siden de er så fint lagt fram på hennes side.

Anyways; vampyren som framstilles i "Nosferatu" er en klassiker, som sagt. Men i nyere tid er det blitt gjort noen forandringer av flere kjente forfattere. Ta for eksempel Anne Rice's fantastiske "The Vampire Chronicles"

I denne bokserien, som det også er blitt laget et par filmer av ("Interview with the vampire" og "Queen of the damned"), er flere av vampyrene faktisk ganske glade i kors, de har ikke noe imot hvitløk, og den gamle trestaken i hjertet? Tull og tøys! Du kunne like godt prøvd å grave vei til kina med bare hendene. Det ville omtrent vert like effektivt.

Deretter kommer neste store vampyr-revolusjon: Vampire; The Masquerade. Et Pen-and-paper rollespill. 

Her er det ikke bare 1 type vampyr, men hele 13! 

Hver enkelt type har sine mangler og fordeler, sine "krefter". 

Ingen av disse "kreftene" er blitt satt navn på før dette rollespillet kom, men navnene som kom med det er blitt adoptert og brukes nå aktivt, for eksempel "Celerity", som betegner at en vampyr kan bevege seg fortere enn øyet kan oppfatte.

Så kom den neste revolusjonen: Twilight.

Her kommer noen nye svakheter og styrker fram. 

De tåler sol, staker i hjertet, hvitløk og kors.

Huden deres er iskald og hard som marmor, de får svarte øyne om de ikke drikker blod på lenge, irisen til de som drikker menneskeblod er knall rød, og de glitrer i sollys.

De som ikke drikker menneskeblod, men nøyer seg med div dyr har bronsefargede iriser.

Disse tingene falt ikke i god jord hos tradisjonalistene. De fleste tingene kunne overses for det meste, men at huden glitrer i sollys, ja, det at de i det hele tatt tåler sollys...Det er jo blasfemi! 

Dette er tull.

Jeg mener, come on folks! Nye ideer bør man sette pris på! Bare tenk på hvor vi hadde vert i verden uten nye ideer?

Dette gjelder alt, ikke bare monstre og eventyr.

Jeg er helt for å ta vare på de tradisjonelle vampyrene, men jeg synes også nye ideer skal få komme fram i 

lyset! Jeg synes dette med at vampyrene i "Twilight" tåler sol, men glitrer i sollys, er en fantastisk god ide! En Meget god, ny måte å se vampyrer på, siden dette fører til at de fortsatt ikke kan vise seg i sollys, for da vil de bli gjenkjent. På denne måten har forfatteren tatt vare på vampyrens rykte om å være et vesen som gjemmer seg i skyggene, bare ikke i like stor grad som tidligere.

Nei folkens, vampyrer, som alle andre monstre, ideer og verden generelt trenger å utvikle seg. Vi trenger disse nye måtene å se vampyrer og monstre på, for det tradisjonelle blir fort kjedelig.

Det er som å se gammeldagse Zombier, som var trege, stokke dumme og easy kills for humans, prøve å ta en moderne mann/dame med automatiske skytevåpen, biler, rakettkaster og whatnot. Det funker bare ikke.

Og det bringer oss videre til mitt neste innlegg: Zombier!

Dette innlegget kommer i løpet av de neste få dagene.

Synspunkter, anyone?

Nytt.....dikt/vers/ka faen du måtte ønske å kalle d!

The promise of the Ungodly


Begone, foul beasts of heaven!
Arise, demouns from the depths of hell!
You shall serve me throughout the apocalypse,
to the end of time and the throat of God!
We are the one who is many!
We are your mothers, your fathers, your brothers and your sisters!
We are the God-damned disease that will tear you apart!

We shall rule this world and conquer the Heavens
We are the scourge of humankind!
You shall FALL!
Fall before us and beg of us your worthless lives.

As your mind falls apart at the thought of us,
as your hopes are broken, CRUSHED beneath our heels, as the CHAOS grows...
You will kneel and We will LAUGH in your face in the delight of your fear!
And the fallen, tormented souls of Hell,
the pestilence of the human mind
shall forever disease the mind of God's children!

We shall haunt you and bring fear into your lives.
We shall rule you until the end of time.



Copyright 2010 Harepus og Mangus!


Æ å Mangus e fette rå!


Legg igjen kommentar!

Gud bor i Helvete 0.o

Vel, nu ska æ fortelle litt om helga. 

På fredag kom Cuteness, Mangus å Minine på besøk en tur. D va morsomt som faen da. Vi så Hannibal Rising, spilte Rock Band 2 å herja litt :P

Å prata masse shite, seff. Å så ser d ut t at Minine blei ganske fascinert av alle tingan mine. Æ skjønne ikke d dær egentli, men så e jo æ vant t at æ har så mye rart da :P

D va en meget bra fredag.

På lørdag sløva æ nesten hele dagen, før æ for t fattern i 3-tia å spiste middag å kake. D va koselig. Fattern lagde biff å ris me peppersaus (å grønnsaker t han da), å etterpå så vi litt på tv, prata om alt å ingenting å spiste Lime-sjokoladekaka som æ hadde bakt tiliar på dagen, å dn va en suksess!

Æ e gla i pappa'n min <3

for heim i 6 - halv 7 tia en gang å bare sløva resten av dagen (dvs. t æ la mæ klokka halv 9 :P )

Lå å leste i sånn...2 tima elns :P

Bra bok!

Søndag rødda æ etter fredagen (va en del ølflasker, ei spritflaske å litt sånn div som lå på stueborde :P ), tok oppvasken, støvsugde å surra nu rundt hær. På kvelden kom Stig innom å plokka mæ opp, så tok vi en liten "rånerunde" før vi endte opp hos mæ så han fikk ete resten av kaka. (æ va lei :P )

Deretter gikk d i mer shitesnakk, RB2 å klaging over at man kjeda sæ :P

D vanlie me andre ord :P

Hoppa t køys ikke så lenge etter han dro i 10 - halv 11 tia en gang å lå å leste en liten halvtime før æ sovna. 

ALSO: æ snakka me min gamle venninne Kristine på søndagskvelden. Va ganske kosli, sia man ikke har prata ilag på altfor lenge. Fant ut at æ ska prøve å komme mæ ne t Tromsø el Trondheim (fløtte) litt sånn etterhvert. Trur d hadde vært godt for mæ :P

Får se ka som skjer ^^

Nuuuuuuuuuuuuu tar æ dn siste øln som blei etterlatt hær, høre på musikk å sitt å nerde Nettby å Facebook :P

Etterpå ska æ ete litt, trur æ å deretter kanskje nerde litt Risen, The Witcher el RB2. Elns :P

Får se ka som skjer ^^

Oh, and btw: 

Begone, fallen demons of Heaven!

Disappear, ye foul beasts of God!

I will not tolerate your presence in my home!

Thou shall NOT conquer me!

:P

Hvordan skal dette ende?

Ja, nu har folk bynnt å tenke på 2012.
Æ regne me at de fleste vet koffer, men i tilfelle dåkker ikke vet så ska æ forklare saken hær:
D e sånn at den berømte Maya-kalendern, som e verdens eldste å mest nøyaktige kalender, går ut den 21 desember 2012. D har ført til at d versere mange forskjellige rukta om koffer den stoppe akkurat da. E d fordi dem ikke gadd å lage den lengre? E d fordi dem mene jorda ska gå under da? E d fordi dem ikke trudde d kom t å være folk hær da?
kem vet! D eneste vi vet e at ifølge Mayaenes tidsregning så ende alt den 21 des 2012, av en el anna grunn.
Nu ska d åsså være sagt at visse matematiske systema visstnok ska ha d t at bibelen oppgir 2012 som d åre da Armageddon skal skje.

"Harmageddon (Armageddon) er en kristen forestilling om Guds dom over verden. Ordet betyr egentlig «Megiddos fjell». Megiddo var i fortiden en by i Israel. Jødisk og kristen eskatologi regner med to verdener, denne og den kommende. Harmageddon innebærer dommens dag og at det deretter oppstår «en ny himmel og en ny jord» (Åp 21). Verdens undergang antas av noen å være en verdensbrann (2 Pet 3,7-10)"


Så om man skal stoel på ka som står dær, så e altså d som kommer t å skje at verden som vi kjenne den går under, men d oppstår en ny verden etter. Altså, vi (menneskan) får en ny sjanse t å leve på jorda. 


En annen beskrivelse av verdens undergang e Ragnarok, fra Norrøn mytologi.


"Ragnarok («gudenes skjebne») er i norrøn mytologi navnet på den store og siste kampen mellom guder og jotner når verden går under. Først kommer tre år med krig, så kommer Fimbulvinteren. Tre haner skal gale; en hos æsene, en hos jotnene og en hos Hel. Det blir oversvømmelse og skipet Naglfar sliter seg løs fra fortøyningen. Heimdall blåser i Gjallarhornet. Fenrisulven kommer med ene kjeften nede ved jorden og med den andre ved himmelen, og sluker Odin hel. Midgardsormen kjemper med Tor til begge faller, jotnene og Loke samles for å slåss mot æsene. Bare noen få overlever Ragnarok. Yggdrasil og alt annet levende faller, men det skal være starten på en ny jord. Menneskene Liv og Livtrase overlever, og de starter en ny og bedre verden."


Altså så betyr Ragnarok d samme som Armageddon. D e jo egentlig ganske interessant, me tanke på at hær e snakk om 2 helt forskjellige religiona. Men på den annen side så florerte jo kristendommen på samme tid som den norrøne gudetroa bynnte å forsvinne, så æ regne me at hær e no innblanding, til en viss grad.


Uansett ka som skjer så trur nu æ d blir veldig enkelt: 21 des 2012 kommer...folk går amok på julegavehandel, som alltid. 22 des 2012 kommer...folk klikke enda mer på julehandeln. enkelt å greit.
verdens undergang? not likely.


Ka du trur?

Min lille Zaba....

Satt å så gjennom nån bilda av min første hund akkurat nu, å æ huska kor flott ho va, kor skjønn å flink ho va. Ho må jo bare ha vært den bæste schæfern som nån gang har levd.
Ho va så lita å søt, til å me når ho va blidd stor :p

Desverre blei ho tatt fra oss så altfor, altfor tidlig :'(
Ho blei sjuk. Ho spiste å spiste å spiste, men la ikke på sæ. Tvert imot så blei ho bare tynnere å tynnere. Vi va hos dyrlægen på komsa dyreklinikk me ho mange gang pga d dær, men dem visste ikke ka d va for nåt. Til slutt blei vi nødd å avlive ho, for ho hadde d absolutt ikke bra. D e nåt av d værste æ har opplevd i mitt liv, å æ bynne fortsatt å grine nå æ tenke på d. Ho va jo så flott å så snill å alt, å så måtte ho bli tadd fra oss! Ho blei bare 2 år gammel...Æ skjønne ikke koffer d måtte bli sånn. Æ vil ikke at ho ska være dø! Æ ville gitt ALT for å få ho tilbake...

Uansett, et par måna etter ho va avliva så så vi et program på tv'n om akkurat den sykdommen ho hadde! Dem fortalte kordan man kunne kurere d å alt! Å æ blei så sint at du ane ikke! Hadde mest løst å stikke bort på dyreklinikken å knuse skalln på dn helvettes dyrlægen, men gjorde d jo seff ikke.
Så vi slutta å fære dit. Når karina sku t dyrlegen me katta for vi t Thomasbakken dyreklinikk istede, å kom tilfeldivis inn på ho Zaba da vi snakka me dyrlægen dær, å da fikk vi vite at dem åsså visste kordan man kunne kurere dn sykdommen ho hadde!
Da blei æ enda sintere. Æ va så sint at æ visste ikke ka æ sku jøre, så æ gikk bare ut derifra..

Æ fatte ikke at d går ann å være så idiot som de folkan på komsa dyreklinikk va. Trudde d va meninga man sku holde sæ oppdatert når d gjaldt sånne ting, å om man ikke visste så kunne man jo undersøke? D hadde iaffal æ gjort!
Men men, gjort e vel gjort, i guess :'(

Elskede lille Zaba. Æ savne dæ så utruli mye at du ane d ikke. Du betydde så mye for mæ å live mitt i dn lille tia du va hær lamme mæ. Æ ville gidd alt æ kunne for å få dæ tbake, om d gikk ann. Æ kommer alltid til å huske dæ. Du e alltid i mitt hjerte <3

Forresten!!!

D hær innlegge kommer som en respon til kommentarn ho Marte la igjen på d forrige innlegge om bilda å sånn.

Når d gjeld surrealism, så e æ veldig enig me ho at d fort kunne funne veien opp på mine vegga.

Æ har funen tak i en artist som e meget god på akkurat d. Han hete george Grie, å æ ska være så frækk at æ sleng et par av bildan hannes opp hær.

Ekke de bildan dær RÅ så vet faen ikke æ!
(trøkk på bilde for å se en større versjon)

Fiiiiine bildan!

Æ har funne ut at æ kanskje, som så mange andre, har en ganske twisted sans for kordan bilda æ syns e fin å ka æ anser som kunst. Ta for eksempel et landskapsbilde. Mange menneska syns sånne bilda e utruli vakker å sku likt å være på dn fine grønne enga me fuglan kvitranes over hue på dæ å en piknik kurv så man kunne ete eller ka faen man ville. Æ vetke, men æ syns sånne bilda e kjedeli. Eneste æ tenke på når æ ser sånne bilda e sex. Yup, you read it right! Sex! For mæ e d liksom bare enda en plass å defile me hefti, vill, hard sex! Eller andre unevnelige ting.....(Æ lar fantasien dåkkers jobbe litt me dn dær)

Deretter har du bilda av persona. Portretta å sånn. Portretta e...bleh -.-
Æ mene...Kæm i faen vil vel gå rundt å stirre på han samme schtøgge gamle gubben elelr ho samme feite gamle kua dag ut å dag inn? Om d ska være portretta på min vegg, så ska d faen være de peneste kvinnfolkan æ kan tenke mæ, å d ekke sikkert æ gidd å ha d engang! Helvettes søppelbilda ass...

Nei! Æ hold mæ til de bildan æ syns e fin å vakker å kul å deilig osv. Eksempel:

Ekke ho pen, så vet faen ikke æ!

D e vakkert!

She's so beautiful...

Vel, d e non eksempla på min smak når d kommer t sånne ting :P
Like du d ikke? Synd for dæ ;)

Kordan kunst/bilda like du?

Oppdateringer?

Tja, ka ska man si? Nu skriv æ igjen, me enda en laaaaang pause fra siste innlegg. D e kanskje ikke helt praktisk for dåkker (eller iaffal de 2 æ vet om som faktisk læs bloggen min) at æ ikke skriv så mye, men æ ska prøve å skrive mer. Saken e vel helst den at d ikke har skjedd så forferdeli mye i live mitt siden sist gang, å da blir d seff mindre å skrive om. MEN! Nu bynne d å skje ting i min lille verden igjen, å æ e superhappy!

En ting e jo at æ e blidd kjent me enda flere folk, å d e jo alltid bra. Æ elske å bli kjent me nye folk. En anna ting e at æ har funne en person som æ e blidd meget, meget glad i å håpe d går bra me på alle måta.
Nu i jula har d jo seff skjedd en del småting som æ kanskje kan fortelle litt om hær nu.

Julaften va den beste dagen æ har hadd på mange år nu. D va en veldig enkel grunn til d. Til vanli bytte æ jo på å feire jul hos mamma eller pappa, for at d ska bli jevnt over, right? Vel, i år blei d ikke sånn, for min kjære far va me å feira lamme mæ å mamma å hennes familie, å d gjorde mæ utrolig lykkelig. D e nåt æ har drømt om å kunne gjøre i mange år nu, me tanke på at sist gang d skjedde va vel i 1987, å d huske jo seff ikke æ no av. D va helt fantastisk! En anna ting som gjorde at julaften va så bra va d at gavan (ikke misforstå, samvære mellom dem som e dær e viktigst, gavan ligg nederst på lista) æ fikk va BARE sånne ting soom æ faktisk har bruk for! Æ fikk litt klær, ny microbølgeovn, støvsuger å litt div sånne ting som de fleste stort sett har bruk for i husholdninga. D som e så bra e jo at æ ønska mæ bare sånne ting som æ hadde bruk for. Æ e en meget praktisk mann sånn sett.

Første juledag va åsså helt fantastisk. Da va da julemiddag hos bestemor i kvenvik kor vi spiste elgbiff elelr elgfilet elns me div tilbehør å en fantastisk dessert. Nok en gang med en gjeng fantastiske slektninga rundt mæ å bare god stemning. Dro vel derfra i 8 tia elns, å da tok æ straka vegen t han Stig, en av mine bæste venna. Dær fant æ Kenneth Muotkajærvi (sikkert skrevet feil -.- ), som e en anna utrolig god venn av mæ, å Mads Daniel Thomassen, som e en go kompis. Dær blei d skikkeli liv, me littegranne alkoholholdig drikke (nei, vi blei ikke brisen engang) å masse prating å fliring. D va fatastisk. Utpå kveldinga kom ho Lene Stamnes (også kjent som Lene Stol), Ida Iki å Charlotte som æ ikke huske etternavne på, men ho e iaffal x'n t Simon Varsi.
Da blei d enda mer liv å prat å fliring å morro å helt fantastisk mye god musikk attåt. Alt i alt, en helt utrolig fantastisk å minneverdig dag/kveld.

Andre juledag va slum. Bare sløving. D vil si, helt til rundt halv 8 på kvelden. da dro vi en gjeng til han Kristian Rydheim å hadde et lite forspill. I 9 tia på kvelden dro vi videre til han Anders Johansen kor vi fortsatte å fæste. D kom masse kjente, nån ukjente, folk man ikke har prata me på lenge osv, å d va bare knallbra. i 1-tia på natta dro vi tilbake til Kristian, å nån av oss dro på byen (til demmes store skuffelse! MAUAUHAHAHHA!!! (ond latter!) Nu kan dem angre!).
Hær va d helt topp stemning, men i 4-tia elns på natta bynnte folk å dra heim, som jo i å for sæ e ganske forståeli. Litt etter blei d bråk borti gangen hær. Va visst en kar som fikk knekt næsa elns, å d va blod over-fuckings-alt. Heldivis va nån av oss så snill at vi hjalp til å vaske opp, selv om ingen av oss hadde no me d å jøre. Va vel heime i 6-halv 7-tia på mårran dn 3 juledag, å sovna vel egentli ganske fort.
Våkna utpå dagen dn tredje juledag å va midlt sagt i ørska. Men d gikk over.

Deretter va d stort sett bare sløving fram t nyttårsaften, although, æ lærte non interessante ting mellom tredje juledag å nyttårsaften. Ka d va ekke så nøye hær å nu, men d kan hende æ tar d opp etterhvert.

Nyttårsaften va helt fantastisk også! Vi hadde først litt trøbbel me å finne en plass å ha fæst, men så kom Øyvind Jensen å tilbydde sæ å ha fæstn hos han på kronstad. D va jo helt toppers! Relativt god plass, masse kjentfolk, god musikk, god stemning, mye alkohol (personli drakk æ 6 øl å ca 0,8L baccardi razz. GJETT at d kjentes i etterkant, me tanke på at æ ikke e vant t å drikke :P ) å generelt sett bare toppers. 1 nyttårsdag va æ vel heime sånn i 6 tia på mårran, å æ va rimeli i ørska da å :P (helt ærlig? æ huske ekstremt lite av ka som skjedde etter at æ kom inn døra heime :P )

Første nyttårsdag (Fredag , 1 Januar), dro æ åsså på LAN til Kristian Rydheim utpå kveldinga, å d e dær æ sitt å skriv d hær innlegge. Vi starta me Mæ, Kristian, Anders, Tom Espen, å Øyvind. I går kom Ørjan åsså å blei væranes hær til i natt en gang, selv om han egentli bare sku en snartur innom. Vi endte opp me å spille masse spill, å ta et lite besøk inn på Desert Combat igjen, nåt som vi ikke har spilt på flere år nu. D va MEGET morsomt :P

Nu om 2-3 tima ska æ heim, å rødde å styre å koble alt opp på plass dær d ska være, så e d litt oppvask å husarbeid, deretter e d bare å sætte sæ å slappe av å vente på besøke som ska komme i løpet av dagen ^^
Trur nok d blir kosli, ja ^^

Men nu ska æ slutte av, for nu mase Kristian å Anders om at æ ska spille Starcraft me dem, så æ får vel bare gi etter :P
men som sagt, æ ska prøve å bynne å skrive litt oftere, bare ti lfordel fire mine minst to faste læsera :P

Talast, folks! Have a good one!

- When you masturbate....God kills a kitten!

Awrite!!

Right right! Længe sia æ har skrevve igjen, menmen. What-the-fuck-ever. Ekke akkerat sånn at æ sitt hær å skriv for at de får som faktisk læs d hær søppele ska ha no å læse. Æ skriv når æ føle for d, å fordi æ vil skrive. Ikke ellers. Sånn som i dag. I dag e en bob-bob dag for mæ av flere grunna. Hadde en ikke så veldig koselig diskusjon me sjæfen i dag, som endte me at ho sa "Hold kjæft, vi e færdi me d hær nu!"
Ikke koselig. Blei faktisk nesten litt lei mæ :s

Deretter bynne æ å kjenne mørketia sette inn, å som alltid når mørketia kommer, så kommer tungsinnet.
Æ e desverre e sånn person som kan bli veldig påvirka (les: Deprimert) av mørketia. Ikke vet æ koffer, men æ sku ønske d ikke va sånn. Æ bynnte å kjenne d når æ for fra jobben i dag. Tungsinnet kommer snikanes, alle de dårlige tankan å minann kommer å kaste sæ over mæ å prøve å tvinge mæ i bakken. Men æ skal ikke gi etter! Æ skal være stærk å stå imot de dårlige minnan å de onde tankan! Æ fikk nok av d i fjor når æ bodde på aronnes, nåkka som dåkker kanskje skjønne om dåkker læs blogginnleggan mine fra den tia. Dæm e hær på bloggen.

Æ har ikke tenkt å la d bli sånn igjen. Æ har ikke tenkt å la tungsinnet ta over å styre mæ nok en gang. Ikke i år. I år vil æ ha en god vinter å mørketid, å æ ska jøre alt æ kan for å få d t.
Så kom tungsinn, kom mørketid å depresjona! Æ E KLAR! Æ står hær me mitt skjold å mitt sverd, klar til å slåss, klar til å kjempe! KOM! You shall FAIL!

Ha en fin vinter alle sammen :D

Boring...

Jau, lenge siden siste gang jeg blogget. Vel, jeg skal gjøre noe med det nå. Jeg sitter her og ser på Happy Feet, en fantastisk, morsom, koselig film, og tenker på div ting og tang som har skjedd i det siste. 

Det er mye som skjer for tiden, og mye av det er jeg ikke villig til å dele med noen. Det jeg derimot har tenkt å skrive litt om er kjedelige generelle ting.

Jeg søkte på jobb på Spaceworld som åpner i Alta den 12 november i år, var inne til intervju og syntes det gikk bra. Men det gikk tydeligvis ikke bra nok, ettersom jeg ikke fikk jobben. Det var kjipt, men jeg har jo en helt ok jobb fra før av, så det er ikke noe stort tap, for å si det sånn.

En annen ting er at jeg hadde fødselsdag i går, 5 oktober. Feiret det på søndag med kake og kaffe og brus.
Therese, Vidar, pappa, mamma, bestemor, tante Siv, Kristin, onkel Ronny, Lisa og Remi med deres nyfødte, lillebror, Anneli, Kriss-Ronny, Sandra og Stine var der. Det var koselig å ha så mange der. Jeg fikk superundertøy, 1400 kroner og en mikrobølgeovn i fødselsdagsgaver. Mikro'n fikk jeg av Vidar, og det var nok egentlig den beste gaven, siden jeg ikke hadde en fra før :P 

Pengene ga jeg til mamma for å oppbevare til vi skal til Oslo i slutten av oktober. Det gleder jeg meg til.

Ellers er det ikke så mye å fortelle, men det skjer sikkert noe spennende snart. Cya's!

Litt om meg.

Jah, i dag tenkte jeg at jeg skulle informere litt om min bakgrunn, oppvekst osv. Bare sånn for morro skyld.

Det hele startet med at jeg ble født. Denne fantastiske, verdensendrende begivenheten fant sted den 5 oktober 1985. Dette var en Lørdag, faktisk, så jeg skulle vel egentlig hatt mit tførste lørdagsgodteri allerede da. Men sånn gikk det ikke. Mine første dager ble tilbrakt i en kuvøse med oksygen tilførsel og div andre ting. jeg ble født med en hofteskade som, om den ikek bel fikset, ville gjøre at jeg ville ha store problemer med å gå i senere år. Måten dette skulle fikses på var at jeg skulle bruke en spesiell "pute" på utsiden av bleia som skulle "rette opp" hofta mi på ett eller annet vis. Hele den greia der er ganske uklar for meg, egentlig. kanskje fordi jeg aldri har spurt noe særlig om det :P

VEL! mine første år ble tilbrakt i div leiligheter rundt omkring (tror jeg) sammen med mamma og pappa. Etter 3 år skilte de lag og fattern ble helgepappa.

Jeg begynte i barnehagen, og jeg husker ikke stort derfra egentlig, bortsett fra enkelte småting.

Noe av det jeg husker best er at jeg trynte i ei sklie i barnehagen og slo nesa til blods. Tror den knakk, men er ikke helt sikker. Den er iaffal skeiv nå :P

Neste begynte jeg på Skolen. første og andre klasse gikk omtrent ut på det samme for meg. Jeg kom på skolen, jeg ble mobbet, jeg dro fra skolen, ble banket opp, please rinse and repeat every day. fantastisk. Så flyttet vi til Bossekop og jeg begynte på Bossekop Skole i tredje klasse. Dette var jo helt fantastisk! ny skole, nye muligheter, right? vel, det tok ikke lang tid før vi var igang igjen. Gå på skolen, bli mobba, gå fra skolen, bli kastet stein på. Fantastisk. heldigvis fikk jeg en fantastisk god venn mens jeg bodde der. Mads var alltid der for å støtte meg opp når jeg trengte det. Det ble mange lange dager og kvelder med The Legend of Zelda: Ocarina of time skal jeg si deg!

Etter noen år var jeg begynt å komme i tenåra og begynte på ungdomsskolen. Big surprise: gå på skolen, bli mobba, gå hjem, grine. Fantastisk. på ungdomsskolen begynte jeg i klasse med en annen veldig god venn av meg, nemlig han Stig. Stig var av den typen som, på et vis, tok meg under sin vinge og "beskyttet" meg litt mot all mobbingen bare ved å være min venn. Jeg var så uvant med å ha venner at dette var jo helt fantastisk. Hadde aldri overlevd U.skolen uten Stig og Mads.

Deretter kom Videregående. Videregående var fantastisk for meg. Jeg fikk mange nye og gode venner og det tok mer eller mindre slutt på mobbinga. Her fikk jeg også min første kjæreste, noe som for meg var en milepæl. Don't get me wrong, hun var en bitch av dimensjoner og så ut som en bulldog. Men hva faen, I was happy. var også her jeg fikk meg mitt første ligg, men det er en annen historie ;)

Jeg fikk også en helt fantastisk venn, nemilg Ole-Morten. Når jeg traff ham var jeg på bånn. Mange år med mobbing og slikt hadde trykt meg så langt ned at jeg nesten ikke orket mer. Jeg tenkte på den tiden på å ta selvmord pga all dritten. Men så kom O.M inn i livet mitt. Han trødde meg på hue ned i søla så langt det gikk, og når han så at jeg var på nippet til å knekke tok han meg under armene og bygde meg opp igjen, som en lego-modell. Han lærte meg å ta igjen, å være tøff, han ga meg selvtillit etc. Han rett og slettet reddet livet mitt, slik jeg ser det.

Jeg kan aldri få betalt ham tilbake for det.

Alltid her om du trenger meg, kompis.

Siden den gang har jeg hatt 3 kjærester, hvert forlovet, nesten blitt pappa 4 ganger, fått og mistet venner, vært deprimert og glad om hverandre i perioder, flyttet 4 ganger, brukt altfor mye penger på dritt, spilt WoW altfor mye, sluttet å spille WoW etter 3 år +/- og en haug med andre dårlige og gode ting.

Noe av det jeg priser meg mest glad for er oppdragelsen min. Min mor er en streng dame, og pappa er bare ørlite grann mindre streng.

Mamma hadde klare regler for rydding, oppførsel etc, og pappa rett og slett fulgte opp disse :P

Gjorde man noe som var hakket for ille ble man tatt i øreflippen, dradd inn på rommet og hadde husarrest resten av dagen eller så lenge som det gale man hadde gjort tilsa at man burde få. Dette funket veldig bra på meg, og jeg lærte fort.

Jeg lærte at man alltid skal være høflig, eller i det minste være høflig mot mennesker man treffer første gang, på bursdager, i selskaper og slike ting.

Bortsett fra all mobbingen har jeg hatt en bra barndom med kjærlige foreldre og noen gode venner. Mange opp og nedturer har jeg hatt, noen verre eller bedre enn andre, noen ikke fullt så ille. Men jeg har kommet meg opp på topp, mye pga Ole-Morten som jeg har nevnt tidligere. Uten han hadde jeg ikke hvert den jeg er i dag.

Anyways, that's the story of my life so far.

Men ting skjer stadig, så det kommer nok mer etterhvert.

Cya's!

Let's see...

Vel...her sitter jeg, klokka er 01:05 natt til onsdag den 23 september 2009.

Egentlig skulle jeg vert i seng for leeeenge siden, men det funker sjeldent.

I dag har man jobbet 12 timer i strekk på et innesperret kontor med dårlig lufting, delt en god latter eller tre med min fantastiske venninne Therese, sunget på Rock Band og snakket med en av mine andre fantastiske venninner om noe som...vel, det er ikke viktig.

Eller..på en måte er det kanskje det, for det har noe med dette innlegget å gjøre.

Jeg husker første gang jeg traff henne for vel et år siden og noe av det første jeg tenkte var "Wow...søt jo!", og vi ble kjent gjennom ei felles venninne av oss.

Etter dette har vi hatt en del kontakt, og vi har vokst nærme hverandre. Det er en godt å ha henne innviet i min innerste sirkel. Hun er en av de få jeg kan snakke med om absolutt ALT. Og hun kan seff snakke med meg om alt hun måtte ønske uten fare for at det kommer videre. Jeg fikk noen nyheter av henne som var...både positive og negative på samme tid. De gjorde meg glad, men samtidig litt lei meg, for jeg vet hvor vanskelig akkurat dette er. Men vi finner nok en løsning, skal du se. Det finnes alltid en løsning.

Dette innlegget handler også litt om valg. Alle valgene man tar gjennom livet, alle valgene man tar hver dag, alle valgene man gjør på en stakkarslig time.

Man har alltid et valg! Uansett hvor vanskelig og umulig ting ser ut til å være så har man ALLTID et valg. Noen ganger må man rett og slett se seg nødt til å velge det minste av to onder, og håpe på at ting går greit. Disse valgene er de verste av dem alle, for man kan aldri være sikker på hvordan ting ender opp til slutt.

jeg tenker på alle valgene jeg gjør hver dag. Det kan være trivielle ting som f.eks om jeg skal gå ut i pausen eller spise på kontoret, om jeg skal ta en kopp kaffe nå elelr vente litt osv. Også har du de litt viktigere valgene, f.eks "skal jeg kontere dette bilaget slik eller slik?". Resultatet av valget jeg tar der går direkte utover hvor flink mine medarbeidere vil mene at jeg er på det jeg gjør.

Også har du de riktig store valgene, som f.eks. om du våkner en morgen og føler deg slapp, sløv, dårlig, ille til mote på noen måte. Da er valget: "Skal jeg dra på jobb/skole i dag eller skal jeg være hjemme og sørge for at formen ikke blir værre?". Konsekvensene av denne typen valg sitter gjerne igjen lenge og er meget tydelige for deg og verden rundt deg.

Velg med omhu! Tenk nøye gjennom hva du gjør, hva som kan skje og om din nåværende situasjon tillater at du gjør det valget! Konsekvenser av valg er noe vi må leve med resten av livet. Tenk nøye!

Jeg leste akkurat et blogginnlegg hos ei venninne av meg, min kjære, søte, lille beste Cuteness. Hun skriver om hvordan hun var ute og gikk en tur og hvordan alle minnene fra når hun var yngre poppet fram mens hun gikk. Dette er noe som festet seg ho s meg, og jeg var snill og skrev en kommentar til henne. Det ble meget filosofisk av seg, så jeg tenkte å ta det med her, men jeg oppdaget nå at jeg glemte å lagre kommentaren! Så det lille "verset" mitt, om du vil, er borte for alltid. Jeg husker selvsagt ikke hva jeg skrev heller, og det er meget synd, for det var bra skrevet. Menmen. Vi får prøve igjen en annen gang.

Uansett, minner er en fantastisk ting. Vi minnes alt det gode og alt det vonde som har skjedd oss opp gjennom årene, men av en eller annen grunn husker vi det dårlige best. Jeg for min del prøver alltid å tenke på alt det gode som har vært, alt det gode jeg har opplevd og sett. det er ikke alltid like enkelt, men det er mulig.

Memories. Memories are beautiful things that live inside our heads. They are animals, caged in, but living good. Remember all the good and bad things, remember all the fun we had and all the laughs and smiles we shared. Through our memories we will live forever, we will always be friends and we will always have eachother. Our memories are priceless pieces of art that NEVER should be thrown away. Heh...memories...such an insufficient word for such strong feelings and vivid images. I will always treasure my memories.

I will always remember you, my friends. You are in my memories, and no one can take you away from me. Let your memories free, don't hold them back. Love them, forever and always.

Til sist vil jeg sende ut en melding til alle mine kjære venner, bekjente og familie: Jeg er utrolig glad i dere alle, og utrolig glad for at jeg har dere. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten deres støtte og råd. Dere er min verden og jeg vil aldri miste noen av dere. Dere betyr alt for meg.

God natt.

Savn.

Savn. Et så lite ord, med så mye mening og så utrolig mange følelser i seg. Det betyr så mye for så mange. Savn. Det har forskjellig betydning og styrke hos hver av oss. Vi legger alle forskjellige følelser i det ordet, men det betyr alltid det samme. Å savne en person er en vanvittig følelse. Den er både god og vond samtidig, bittersweet heter det vel. Men så kommer det jo mye ann på hvorfor man savner den personen. Hvis man savner en person fordi h*n er død, vel, da husker man bare de gode tidene. Smilet til den personen, alt hva man har gjort sammen etc. Har man mistet en venn, for eksempel vokst fra hverandre eller mistet kontakten på en annen måte er det en annen type savn.

Savn.

Sånt et lite ord med så mye mening og følelser.

Det ordet betyr utrolig mye for meg. Det er mange jeg savner og mange ting jeg ville gjort annerledes for at ting skulle blitt bedre.

Det er spesielt en person som alltid er i tankene mine, bevisst eller ubevisst, enten jeg vil det eller ikke. Jeg nevner ingen navn, av respekt for henne og hennes ønsker. De som fortjener å vite vet allerede hvem det er snakk om.

ADVARSEL! KLISJÈ FORUT!

Jeg savner henne noe helt ekstremt. Jeg har aldri savnet noen så mye før i hele mitt liv.

Jeg savner hennes smil, stemme, latter, hennes vakre og myke hår, henes myke hud under fingertuppene mine. Jeg savner hvordan øynene hennes gnistrer når hun ler eller smiler, jeg savner å kysse henne, å klemme henne, holde henne inntil meg. Jeg savner hennes fingre som stryker meg gjennom håret, over kinnet, brystet, magen og ryggen. Jeg savner å se henne i øynene, de vakre, vakre øynene hennes. Jeg savner å bare være nær henne.

Men samtidig vet jeg at det sannsynligvis aldri kommer til å skje igjen. Jeg føler at jeg mest sannsynlig har tapt henne for alltid nå. Jeg er livredd for at dette skal stemme med sannheten. Jeg er livredd for at jeg aldri skal få kjenne hennes berøring og se inn i hennes øyne igjen.

Og det gjør vondt! Så utrolig vondt!

Jeg brøt sammen i dag på grunn av dette. Jeg har ikke tenkt så mye på henne på en stund nå, men i dag fant jeg skjerfet hennes som hun har glemt hos meg sist hun var hær. Og jeg begynte umiddelbart å tenke på henne og hvor mye jeg savner henne. Jeg knakk sammen og begynte å gråte og hele pakka. visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller noe, så det endte med at jeg satt og grein i nesten en time.

Heldigvis har jeg venner som støtter meg når jeg trenger det. Jeg snakket med de 2 eneste som vet noe om dette, og de var flinke og hjalp meg. Jeg er utrolig glad i dere begge, bare ås dere vet det. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dere.

Savn. Så lite og svakt et ord, så sterke og utrolige følelser...

Meg og teknologiske duppedingser

Right. Mæ å teknologiske duppedingsa. La mæ bynne me bynnelsen.

Når æ va liten, sånn ca...3-4-5 år gammel elns så va d en kveld æ hadde barnevakt, muttern va...en el anna plass. Æ hadde lagt mæ å lå å hørte på en kassett på min lille kassettspiller. Så la æ merke t no morsomt. Ledninga t kassettspillern e gnaske brei, å en vanli enkelt ledning e bare halvparten så brei, ergo må d være to ledninge inni dær. da poppa d opp en tanke i hodet mitt: "Ka skjer om æ klippe over dn ene ledninga mens kassettspilelrn står på?" Hmm. Interessant spørsmål.

Så va d sånn at æ visste mamma hadde ei saks i nattbordskuffa si. (ja, æ lå i mamma si seng!).

Så æ fant fram den saksa å tok tak i ledninga å prøvd å sikte mæ inn å klipte i vei.

mengang æ bynnte å klippe sa d POFF, å hele leiliheta va svart, ledninga va delt i to å saksa va...vel..svart. Heldigvis va d plastikkhåndtak på den saksa, ellers hadde nok æ fådd veldig vondt. Vel, æ blei ganske skremt, så æ la mæ å sove ganske kjapt. Muttern skjønte nada når ho kom hjem å hele leiliheta va mørklagt å barnevakta satt i stua me et stakkarslig stearinlys :P

d va jo ikke meldt om no strømbrudd, ikke va d dåli vær, ingenting. Men ho mamma ho oppdaga fort ka som va skjedd :P å GJETT at æ fikk kjæft :P

D va første gangen æ lekte mæ me elektriske, teknologiske duppedingsa :P

Etter d har æ bare utvida min viten å forståelse av sånne ting, å mange gang har den kunnskapen kommet på en dyr pris. nån elektriske sjokk, oppkutta fingra/arma, nesten ihjelhamra fingra osv.

It's all fun and good, but it's friggin painfull sometimes :P

anyways. en anna episode:

hær e nån år seinar da. æ va vel kanskje 10-11 år gammel å hadde fådd mæ ny cd/kassettspiller/radio. ganske stor sak, me god lyd å heile pakka. så æ blei jo nysjærri på kordan dn så ut inni, kordan dn funka osv.

så en dag muttern va på jobb å æ va aleina heime gikk æ i boden å henta verktøy, så plukka æ dritten fra hverandre, beat for beat å tone for tone. plutselig oppdaga at æ hadde glemt no viktig. ledninga sto fortsatt i, å måten æ oppdaga d på kan du jo gjette dæ fram til. yup. æ fikk støt :P

d va rimelig vondt, å æ va nummen i hele handa etterpå :P

men d stoppa mæ ikke. æ røkka ut kontakten å demonterte hele shiten

akkurat når æ va færdi kom mamma hjem. ho va nok mildt sagt ikke så veldig glad når ho så ka æ hadde gjort, å æ fikk streng beskjed om at æ sku sette dn sammen igjen ASAP å æ hadde 15 min på mæ elelrs gikk dn i søpla. så æ stressa som en idiot å mer el mindre heiv delan på plass, skrudde sammen dritten å plugga dn i. til min store overraskelse blei d ingen eksplosjon xD

så testa mamme dn, både kassettspillern, cd-spillern å radio'n...å gjett ka? ALT FUNKA!

Lillebror bruke dn nu for tia, å dn e god som ny :D

Æ vetche helt om d betyr at æ e go å mekke på duppedingsa el om æ bare har vært heldi di gangan æ har gjort d :P

Uansett finn æ stor glæde i å mekke på ting. plukke ting fra hverandre, sette dem sammen igjen, bygge ting fra bunnen av osv. d e helt fantastisk at nåkka så enkelt kan skape så mye glede i en person. alt fra små lego-modella til store møbelprosjekta. jo større å mer intrikat å avansert, jo bedre.

Æ e rar :P

Good, good, good times!

Det var en gang...nei...Det var i de dager da...nei, vent'a.....Det skjedde i tiden da....Nei, fuck it!

Ooookei! en drøy måned sia siste innlegg. Hmm. Shame on you, John Gunnar! Shame on you for not writing more in your blog!

Aaaaanyways!

Den siste mnd har vært FANTASTISK! På en rar måte...vel. la oss bynne me bynnelsen.

Sist gang æ satt å skreiv va æ litt sån nhalvveis nedfor å deppa å id hele tatt. Men d gikk fort over. dagen etter va æ bedre humør, å i d siste har humøre bare blidd bedre å bedre for hver dag som går. Weird, eh? :P
Har ikke no forklaring på d, men faen da, æ e HAPPYHAPPY!

Ska vi se. D har vel egentlig ikke skjedd no stort større dn siste mnd, anna enn a thumøre mitt har vært på topp lenge, æ har hjulpet Therese, min supergode supervenninne, med å "restaurere" ett gammelt skatoll-skrivebordtingsak. Me restaurere mene æ seff malet å fixa så d ser pent ut igjen :D

Mæ være flink! *klappe sæ sjøl på skuldra*

Anna enn d har æ blidd kjent me non nye folk utenbysfra som ikke engang bor hær! hærlig!

har bynnt å få kontroll på økonomien, bynnt å klare å holde d sånn tålelig i orden hjemme, kommet litt mer i kontakt me no familie :D
Ting ordne sæ for snille gutta! :D:D

Also, æ har funne mæ mye bra happyhappy-musikk som hjelpe en del på humøre :D

har åsså funne ut at d e sjelden æ ikek smile for tia :D Har faen alltid no å smile av eller til. I'm a very happy man! Helt uten grunn, egentlig.

Oja, åsså har æ fådd (eller skal få) en fantastisk bursdagsgave av mamma :D

Ho spandere flybilletttil Oslo, hotellopphold i Oslo i 2 daga å 1 billett til is-showe "Walking With Dinosaurs"!!!!! kan d bli bedre?! Æ har hadd så jæææææææææævli løst å fære på d showe, men hadde ikke råd til billett :'(

så va æ på besøk hos muttern, å d blei sankk om d dær å æ sa æ hadde så jæææævli løst å fære på d dær, så sir ho "Ja, men da kan jo du bare ta min billett da, så betale æ hotelle å flyturn"

Æ trudde æ sku springe på veggen. æ blei så UFATTELIG glad! happyhappyhappy!!

Kunne aldri fådd en bedre bursdagsgave!

Also, når æ e i Oslo ska æ kræsje hos Ole Morten i et par daga, så æ får 4 hele daga i Oslo. blir spennanes å se om d e så bra som folk ska ha d til.

Hmm...no mer spennanes som har skjedd? hmmm...tenketenke...nah, e nok ikke d.

Vel. På tide me litt middag trur æ. Pølse med Brød! om-nom-nom :P

Have a good one, ppl!

Hmmm...

Huhei kor tia flyr, eh? E litt trøtt å sliten i dag, men godt humør anyways.

Sitt hær nu etter å ha vært på city å shoppa litt, å e fornøyd me kjøpan. 2 filma å ei bok, type "Braveheart" å "Ocean's Thirteen" å boka hete "The Reapers", skrevve av john Connolly. Han e en god forfatter ass.

Sitt hær å tenke littegranne idag, på ting som har skjedd, ting som skjer å ting som kan komme til å skje. D e så mye som har skjedd i fortia, å nån gang e d vanskeli å ikke tenke for mye på d. Å når man gjør d så blir man gjærne litt tilbaketrukken å kanskje til å me litt lei el deprimert. Men mange gang blir man glad åsså, hvis man tenke på gode ting, som æ gjør nu. Men alle tankan om de gode tingan som har vært får mæ t å tenke på andre gode ting som skull å burde vært, men som aldri skjedde.

Entn pga valg æ gjorde el valg andre gjorde så har man gådd glipp av mye glæde, å da spesielt ting man glæde sæ til mer enn nåkka anna liksom...lizm lizm....elns.

Minna....Æ har så mange. Så mange fine å så mange dålige. Men i dag konsentrere æ mæ om de fine.

D e vanskeli å si ka som e mitt beste minne, for dær e så mange, men æ trur d må være den dagen æ traff ei av mine bæste venninne for første gang. Vi hadde prata en stund på nett før vi traff hverandre, for ho bodde ikke hær da. Men en dag ho va hær hjemme ei helg så æ ho på city å gikk etter ho helt til ho så mæ sjøl. D smilte ho skikkeli å d e nåt av d fineste æ har sedd. At nån kan se så glad ut bare pga mæ e helt utroli. Så fikk æ en klæm å vi prata litt før ho måtte stikke. Æ kommer aldri t å glæmme d. I love you, Cuteness mine, My best of friends, a rock to cling to when the storm is raging, a ladder to climb when I'm in my deepest hole of misery, a ray of light in my darkest hours. I love you until the end of time.

Æ har mange andre gode minna åsså, spesielt om de ro gamle vennegjengan mine. Dem æ va lamme på VGS i skoletia å på LAN, å dem æ va lamme til andre tider. Navn skal nevnes.

Data/Partygjengen: Kristian Rydheim, Anders Johansen, Daniel Blomkvist, Tom Espen /hvis etternavn æ har glemt), Raymond Strand Flaaten, Kristina Thorstensen + non fler.

Vennegjengen/jævelongan (ikke på non ond måte whatsoever):

Stefan Strifeldt, Ole Morten Støbakk, Kenneth Muotkajærvi, Kim Rune Lundberg, Stig Andre Lundberg, Mads Sandvik, Marius Nilsen + non fler.

Det var tider det. The best of times, the best of Friends. How could I survive without you?

Æ avslutte d hær innlege me en liten snutt av en Stevie Wonder sang, siden han sir d så bra:

I wish those days could come back once more
Why did those days ev-er have to go?
I wish those days could come back once more
Why did those days ev-er have to go?
Cause I love them so

Søvn

Æ kom over en interessant artikkel på nett for non minutta sia. Va interessant lesing om koffer man i d hele tatt treng å sove, ka som gjør at man blir trøtt osv. Interesant me litt innsikt i kordan kroppen fungere, spes når d gjeld nåkka så viktig som søvn.

Mer info om saken finn du hær.