Kjærlighet

Han ser på henne. Hun ser på ham.
Han kjenner henne trekke ham til seg som ved hjelp av et usynlig tau, men han vet at ikke er så enkelt som det.
Alt det han føler når han ser på henne. Alt han tenker når han er sammen med henne.
Hun er hans liv, hans første og eneste kjærlighet.
Hun er verdens vakreste, og han elsker henne mer enn ord kan forklare.
Han stryker henne over det myke håret, kysser hennes myke lepper og legger seg ved siden av henne.

Når han våkner kysser han henne igjen. Han står opp, kler på seg og drar på jobb.
Han jobber i et begravelsesbyrå, og er den beste i firmaet til å balsamere lik. En relativt godt betalt jobb, med tanke på det morbide arbeidet han må gjøre. Når han kommer fra jobb går han rett inn på soverommet og kysser henne igjen.
Herregud, hvor han elsker hennes myke, kalde lepper.
Hennes vakre, silkemyke og kalde hud.
Hennes hvite, døde øyne...

Men han ser at hun ikke vil ha ham mer. Hun elsker ham ikke lengre. Han flyr inn i et raserianfall som ville fått vikingkrigere til å se ut som tamme hundevalper.
Han løfter henne av senga og bærer henne ut i skogen bak det store huset.
Der graver han en grav og legger henne nedi. deretter lager han et lite trekors og risser inn navnet hennes.

Melissa.

Endelig skal hun å hvile, men aldri få ro. Rundt henne ligger gravene til de 12 andre kvinnene hans.

Han går inn i huset igjen, spiser middag, ser på TV, leser litt i ei bok og går deretter og legger seg.
Han kommer ikke på jobb dagen etter, eller dagen etter der igjen. Ingen får tak i ham på telefonen.
Etter ei uke drar en av kollegaene hans hjem til ham for å se om han har det bra. han finner huset med alle dører og vinduer på vidt gap, alt av lys på og noe som ser ut som kloremerker rundt omkring på veggene, i taket og på gulvet. Han finner blod på flere steder.
I en lenestol i stua finner han kollegaen sin. Idet han ser ansiktet hans blir hans eget helt hvitt. Han stirrer i skrekk på tingen som sitter i stolen og bryter ut i et hyl og løper fra huset.

i stolen sitter mannen med 13 kvinner, innhyllet i noe som kan minne om balsameringsstoff, men som er steinhardt og helt gjennomsiktig, som glass. Man ser helt tydelig kloremerkene overalt på den nakne kroppen, pikken som er blitt revet halvveis av og et ansiktsuttrykk som vitner om ren, ekstrem, sinnssyk redsel.