Han løper fort. Han hiver etter luft, luft som svir i lungene og kommer i store gisp.
Han har løpt langt nå, men han tror han haler innpå. Han kan høre henne foran seg, hvinende pust, greiner som knekker. Hun hyler ikke. Hun vet det er smartere å spare pusten til løpinga istedet. Faen at han måtte finn ei som kunne tenke da!
Han tenker på hvor fantastisk vakker hun er, de nydelige øynene, det silkemyke håret, den myke huden..
Han ser for seg hver kurve av kroppen hennes som han så når han smugtittet på henne når hun badet i det lille skogsvannet tidligere samme dag. Hun trodde hun var alene. Hun skulle vært alene.
Men han visste at hun skulle hit ut, og han så sjansen sin.
Han ser for seg hendene sine stryke ligge på hoftene hennes, bevege seg sakte oppover, innom magen, opp til de myke brystene og de stive niplene hennes. Han hører henne stønne idet han fører en hånd mellom lårene hennes og kjenner den våte kløfta hennes. Han fører en finger inn i henne mens han bruker tunga på niplene og den andre hånden masserer brystene hennes. Hun stønner, ber ham å stoppe, men han kommer ikke til å stoppe.
Han bøyer henne fram og fører pikken inn i henne og tar henne hardt bakfra. Det er så utrolig deilig å høre hylene hennes. Redselshylene. Smertehylene.
Han rister på hodet. Må konsentrere seg om å ta henne igjen! Ikke begynn å fantasere nå, det har han gjort nok av. Han kan ikke høre henne foran seg lengre. Faen! hvor langt fra ha kom hun seg når han forsvant i fantasien sin? Han setter opp farten og kjenner et brøl av frustrasjon, sinne, lyst og kåthet stige i halsen.
Han brøler etter henne "NÅ KOMMER JÆG, JENTA MI! NÅ ER DU MI..."
Han kommer ikke lengre. Han føler seg selv bråstoppe idet han kjenner en intens smerte i brystet. Han hoster opp noe vått, og når han tar seg til munnen ser han at det er blod. Så ser han henne. hun står med ryggen mot et tre, stor i øynene, redd, vakker.
Han ser ned og ser den lange, tykke greina hun holder mot ham. Han følger den opp og ser den forsvinne inn i brystet hans. Han tvinger en arm opp ryggen og kjenner enden på greina stikke ut mellom noe som kun kan være knekte og knuste bein.
Han stirrer på henne, hoster igjen og sier noen ord:
"Jeg..ville bare..ha..."
Så blir han slapp. Hun slipper greina og ser følelsesløst på at han faller sammen. Med iskald ro og stødige hender drar hun greina ut av brystet hans og kler av ham. Pikken hans er fortsatt stiv, men det varer nok ikke lenge. Hun stripper og setter seg over den nakne, døde kroppen og fører hans døde lem inn i seg og hun puler liket til hun kommer.
Når hun kommer tilbake til telte hun hadde med seg er hun så ful lav blod at hun nesten ikke er til å kjenne igjen, men det er mest blod rundt og i munnen hennes, og fra den ene munnvika henger der en kjøttbit og slenger.
Hun hadde ventet lenge på ham og var svært, svært sulten.....
JGK, 13.07.10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar