Halloween

Hun sitter hjemme alene.

Det er kveld den 31 oktober.

Hun er ikke ute med vennene sine fordi hun er redd. 

Redd for alle maskene og kostymene.

Kanskje det bare er barnslig overtro, men hun føler at det er noe skummelt ved hele dagen.

Hun sitter i sofa'n med popcorn, potetgull, brus og en god film på tv'n. Ikke no skumle greier, men en romantisk komedie med Richard Gere.

Alle lysene står på, som de kommer til å gjøre helt til dagen etter. Hun liker ikke skygger.

Hun ler og koser seg, så ringer en venninne. Hvorfor kommer hun ikke ut med dem? Det begynner vel å bli på tide å komme over slik barnslig overtro. Det er jo bare historier for å skremme barn til å være snille.

Hun sukker og sier hun skal komme en tur. Må bare ordne seg først. Kan de hente henne om 20 minutter?

Yups, ingen problem.

Hun går opp trappen for å gå på rommet og finne klær og sminke. Idet hun når toppen er det noe som hopper ut foran henne. Hun hyler og mister balansen..

*dunk dunk dunk* ned trappen. Hun får et kutt i panna og slår seg ganske bra, men hun overlever. 

Hun ser opp trappa og ser et vesen komme svevende mot henne. Det lager ingen lyd. Ikke engang trinnene som vanligvis knirker lager en lyd. Så ser hun at vesenet ikke har bein. 

"Hva faen er det der!?" tenker hun, men før hun når å gjøre noe kjenner hun en iskald hand på skulderen sin, men hun kan ikke se den. Hun prøver å komme seg vekk, men klarer ikke. Vesenet er for sterkt. 

Alle historiene om at huset er hjemsøkt kommer tilbake til henne.

Historien om mannen som bodde her før og som hengte seg her i trappa.

Mannen som voldtok og drepte over 100 jenter og gutter.

Alt dette husker hun idet klærne hennes blir revet i stykker. 

Hun begynner å gråte. Tårene strømmer og hun ber så inderlig om nåde, i Guds navn.

Når vennene kommer finner de henne ikke.

Hun er ikke i huset, ikke i hagen og ikke noe annet sted de leter.

De ringer mobilen hennes, men den er slått av.

De ringer politiet, men de sier at man må vente 24 timer før man kan melde noen for savnet. Hun har sikkert bare dradd i forveien og glemt å si ifra til vennene.

Men vennene vet at det ikke er fakta. Hun ville ikke gjort det, og spesielt ikke i kveld.

De bestemmer seg for at to av dem skal bli i huset over natta i tilfelle hun kommer tilbake.

Når de åpner ytterdøra så ender den enkle bevegelsen i hyl og skrik, roping, gråting og panikk.

I oppkjøringa ligger den forvridde, livløse kroppen hennes, naken og med vidåpne, livredde øyne.

Denne gangen kommer politiet når de ringer.

Sarah

Dagens historie begynner med et brøl og et hyl.

Brølet kommer fra mannen som har gått berserk og løper med en øks i hendene, klar til å slå.

Hylet kommer fra kvinnen som prøver å løpe fra mannen med øksa.

Han har mistet evnen til å tenke over hva han gjør. 

Hun vet ikke hvorfor han er så sint at han vil drepe henne.

Han kan ikke huske å ha sett ham før, langt mindre sagt noe til han.

Hun var på vei hjem fra butikken med en kurv kjøtt hun hadde kjøpt til middagen.

Idet hun gikk forbi mannen som var på vei nedover veien så stirret han intenst på henne før han ropte "JÆVLA HORE!!", og hugget etter henne med ksa. Heldigvis traff han bare kurven med kjøtt og rev den ut av armene hennes.

Deretter var jakten i gang.

Han haler innpå. Folkene de møter på veien ser forskrekket på, men ingen prøver å stoppe mannen, selv om hun roper om hjelp. Feige drittsekker, alle som en!

lengre fram ser hun brønnen i midten av handelsplassen og hun får en ide. Hun stiller seg framfor brønnen og venter på mannen. Idet han slår etter henne flytter hun seg og tar snublefot på ham så han faller framover over kanten på brønnen.

Hun når knapt å registrere hva hun har gjort før hun kjenner et rykk i kjolen og blir dradd over kanten på brønnen.

Det høres et svakt dunk idet de to treffer bunnen, og lyden av knekkende ben høres kun av dem i sekundene før de dør. Livsgnisten forlater øynene hans idet han hvisker "Jeg hater deg, Ragnhild. Du ødela livet mitt."

Men hun heter Sarah.

JGK. 22.06.10

Historien om en gutt.

Han står opp.

Klatrer sakte ut av senga og går i dusjen.

På med klærne, spise frokost, Si "hadet på badet" til mamma etter dagens klem.

Vel utfor døra og et stykke ned veien stopper han.

Han ser seg rundt. Ingen i nærheten.

Han går inn i skogen, finner lysningen sin og setter seg. Det er fint vær. 

6 timer senere er han hjemme igjen. Han lager middag og småprater med mamma, så går han på rommet og gjør hva enn tenåringsgutter gjør, så legger han seg. 

Tårene kommer denne kvelden også. De vonde tankene presser dem ut som en sykkelpumpe presser ut luft.

Mamma står utenfor rom-døren og hører at han gråter, hører hans forpinte hulk, og hun gråter selv, for smerten i det å vite men ikke kunne gjøre noe er intens.

Han sovner, gråtende.

Han står opp.

Klatrer sakte ut av senga og går i dusjen.

På med klærne, spise frokost, Si "hadet på badet" til mamma etter dagens klem.

Vel utfor døra og et stykke ned veien stopper han.

Han ser mot skogen, men vet han ikke kan gå dit i dag.

Når han kommer fram så ser han de slemme guttene og jentene stå ved inngangsporten til skolen. Vel, vel, han må forbi. 

Han prøver å gå uten å se på dem, men de tar tak i ham. Tvinger han til å gi dem lommepengene og maten sin. Tømmer sekken hans utover bakken. 

De andre elevene står og ser på, ler eller bare forter seg forbi.

Så går de. Han plukker sammen sakene og kommer seg til timen. Han gråter ikke.

I storefri gjemmer han seg så de ikke skal finne ham.

Etter skolen går han hjem, men møter dem på veien.

De river istykker sekken og skolebøkene, slår og sparker han, ødelegger klærne hans.

Når han kommer hjem blir mamma helt forskrekket og redd og sint og hun begynner å gråte.

Hun ringer til foreldrene til de andre elevene og kjefter mens han er ute en tur.

Idet hun går på badet ser hun en lapp. Han har skrevet "Jeg elsker deg mamma. Du er verdens beste"

Hun skjønner med en gang hva som skjer og løper ut i skogen for å finne ham.

Hun finner ham etter en stund.

Hennes smertehyl kan høres over hele nabolaget.

Stopp mobbing. Mobbing dreper.

JGK 21.06.10

The Rise of a Queen

She sits in her room, looking out her window at the night sky. So beautiful it is, so good to be bathed in starlight and moonlight, so cleansing it feels.
She takes a chance and start to dream. She dreams of blood, of violence and of steel.
Becasue she is steel. She has the will of an old magician and the body of a young woman with sinewy muscles in her arms and her long legs. 

Tomorrow she will prove it. Tomorrow is the day she has been waiting for since she was 4, now 9 years ago.
Tomorrow she will finally meet him. The one who has challenged her for her rightful place at her mothers side.
He is 21, 3 years older than her, and almost twice her size.
But she will win. She is faster than him, and as long as she can keep out of his reach, she can win.

Morning comes while she is still sitting at her window. She hums a random tune as she goes to the armory to get her equipment.
On goes the chainmail that protects her upper body and the chain-skirt that protects her thighs. On her feet she uses thick leather boots and she's got leather gloves. No helmet. It would just be in the way. She ties her long hair in a ponytail and picks up her whip, made especially for this day. It's a 12 feet long bullwhip made of red-dyed leather, except for one little detail. The tip is made of a barbed steel arrowhead, polished and sharpened to razor-like sharpness.
She puts her dagger in her belt. It's a small thing, with a short grip and a short blade. The blade is weighed, so it can be used for throwing with great accuracy.

 Now, out into the sunshine she goes, to kill her first man. For honor, for the right to sit on her mothers side, but most of all for the thirst. The thirst for blood is great in her, the thirst for violence and carnage even greater.

She enters the fighting area. He is already there. He does not look at her, doesn't even glance her way.

 There is a big crowd today. This fight is the one the people have been waiting for for 9 years.

 It is for power, glory, honor, and it is to the death.


A bell is struck and the crowd turns quiet. A man comes into the fighting area. he is tall, heavily muscled and his skin is tanned by years of sun. He is scarred from toe to forehead, having fought in innumerable wars, conflicts and barfights. His right eye is simply not there.instead there's a gaping hole where it should be. he won't hide it with a patch, because he believes it strikes fear into his enemies. He is right.


He speaks slowly and deliberately. His voice is a dark bass with a low and sad undertone.

"I will not take long. We have all waited for this day too long already. Since the day Rihaz turned four she has trained endlessly and undaunted for this day. She will fight my son, Stiga, for the right to rule this land.”

 He looks at the two fighters. His son and the dead queens daughter. He loves them both, but he will lose one of them today. He does not know which one of them he wants to win.

 “Let this fight be clean and fair. You may begin!”



She immediately goes into a crouch while pulling her whip free of her belt with her left hand. She has her dagger in her right hand.

 Stiga goes into his combat stance, his weapons of choice being a sword in each hand. This is a fighting style that takes years to master and requires enormous strength in the arms and good balance and reflexes. How well does he fight with this style? We shall soon find out.

 He charges her, but she rolls away with ease, using the wip to ensnare his feet when she comes up from the roll. He trips and falls and she moves in for the kill, wanting to stab him in his heart, but he rolls away and lashes out at her with his right-hand weapon. She evades the blade and stabs his arm with her dagger instead.


He doesn’t even flinch.


Now he’s up on his feet again, having loosened the whip on the way up, holding it in his left hand, his sword lying on the ground at his feet. He starts to reel her in, but she throws the dagger at him, catching him in the left shoulder. This time he cries out, more in savage fury than in pain. He takes the dagger, pulls it out and charges her again. This time she’s not fast enough to evade the blow and he places a savage blow to her stomach which causes her to double over and loose her breath. She is stunned. There’s nothing she can do. He moves in for the kill.


Just as he is about to strike, he feels a savage pain in his belly. Looking down he sees that sha has pushed the arrowhead of her whip into his stomach, making sure it’s barbs are stuck in his flesh. He bellows with insane pain, finally, and goes berserk. He throws away his weapons and starts hitting her with his fists, raining blows down upon her, all pain forgotten. At first the blows hurt her, oh, how they hurt!

After a few hits she can’t feel the pain any more. The world grows darker and finally everything goes black.


When his rage ends he is sitting on top of her, his hands covered in blood and brains, her head broken, smashed to pieces under his powerful hammering fists.


He looks around, sees the grave faces around him. Nobody is cheering, nobody is smiling.


He picks up her broken body and holds her to his chest, and he cries for her. He cries for the one he loved. He cries for his wife, whom he just killed…

Ikke i rute

Hun løper så fort hun kan.
Lufta river i lungene og leggene verker.
Hvor langt har hun løpt?
hun er ikke sikker, men hun kan se  enden på skogen.
Skogen hun var på telttur i alene.
Skogen de andre advarte henne mot nå som han var kommet tilbake til bygda.
De snakket om hva han hadde gjort, men hun hørte ikke på advarslene deres.
Hun hører ham nå.
Hun hører hans raspende pesing idet han gisper etter luft.
Hun hører hans tunge fottrinn gjennom skogbunnen.

Hvor skal hun dra?
Alle de andre har dradd til byen. Bygda er tom.
Han haler innpå.
Hva kommer han til å gjøre med henne?
Voldta henne, som de andre jentene?
Mishandle henne som han gjorde med guttene?
Begge deler?

Vent litt!

Hun kaster et blikk på det nydelige gull-armbåndsuret hun fikk av kjæresten.
Båten drar om 3 minutter!
Hun kan få hjelp av mannskapet!
Hun MÅ nå den!

I det hun får øye på brygga kjenner hun en hånd rive tak i håret hennes og rykke hardt!
Hun blir slengt rundt, og smerten i hodebunnen er helt utrolig.
Hun hører ham si "Har deg!", og hun sparker ut i panikk og treffer ham i leggen.
Han hyler ut i smerte og slipper taket i henne.
Hun snurrer rundt og løper så fort hun klarer mens smerten jager opp leggene og lårene og helt ut i hårtuppene.
Hun hører ham banne og rope etter henne. Han kaller henne ei jævla kjærring og helvetes hore.
Så hører hun hans løpende fottrinn på asfalten, og hun setter opp farten enda litt mer.
Hun har snart ikke mer energi igjen.
Hun kan ikke se båten på grunn av lagerbygningen som sperrer for utsikten til brygga.

Hun runder hjørnet på lagerbygninga på brygga og ser det store skiltet der rutetidene til båten står, men ingen båt.

Hun leser "IKKE I RUTE" med store bokstaver, og tenker "men jeg var jo rask nok!", så kjenner hun en skarp smerte øverst i ryggen.
Det kjennes som om noen har stukket en kniv mellom skuldrene hennes.
Hun kjenner noe varmt som renner ned ryggen, så blir alt svart...

JGK, 26.05.10

We are, we are...

We are...what?
Humans?
Mammals?
Sentient beings with a higher than average intelligence in the world of animals?

Yes, we are all these. But what we are most are destroyers.
I do not say this lightly. I say it because it is my opinion on the human race.
But it's not only my opinion. It's also the truth.
Don't get me wrong. We create  lots of things, and some of them are even good things.
Good for us. A small amount of it is good for other animals and for nature, but the awareness of what we are doing to nature only came to us a few decades ago, and I'm quite sure that it was too late even then.

Anyways, what humans have done more than anything else is destroying things. we have eradicated several species of animals, we have torn down trees and flattened uncountable acres of ground to use for farming and building our cities. We pollute the earth with all our exhausts, fumes and gasses and while we do all this, we're using up all our fossil fuels.Yes, we are searching for other ways to get electricity and other ways of making our cars go forward and our airplanes fly, but I personally think it's too little, too late.

As my father once said "We humans live on borrowed time". This means that he thinks we, the human race, is on overtime, like in a football match. Our survival depends wholly on the outcome of current research into ways of replacing our use of fiossil fuels and to combat the increasing pollution and how to stop the corruption of the ozon-layer.

Now, I've got the solution to all these problems. It's very controvercial, but as i see it, it's the only way to preserve the earth.

Why don't you give me some alternatives? This is up for discussion as always, but I think it would be interesting to see what normal people like those who read this thinks of the matter.

Sex?

What is the ultimate sexual high? Where is the nastiest, most brutally blasphemous, "all-the-other-people-in-the-world-hates-me-because-I-did-this-and-they-didn't" place you could have sex? And who's the nastiest guy/chick you could do it with? And I'm not talking about fucking hobos or shitty dwarfs! NO! We're talking fucking really bad shit, like this idea I have of getting a BJ...by a NUN...ON the fucking altar in a fucking cathedral! Or maybe doing the nun from behind, bent over the altar? That'd be friggin awesome!

Or, what about doing the flight attendant in the plane toilet in a storm, using the turbulence as a booster! Yeah, old one, buuuut still doable and probably worth it!

What about doing a cop in the back of the cop car? Or a ambulance driver/paramedic in the back of their ambulance?

All good ideas, but they all have one small thing in common: The chance of them actually happening are very low. Unless you're in some kind of relationship with one of these, and the nun is still very unlikely.

Anybody else got any good fucking ideas? And I mean that literally ;)

Litt morro og en ny ide.

Jau, så i dag ska æ gi mitt lille bidrag til litt morro.
D finnes mange måta æ kunne gjort d på, men æ gidd ikke anstrenge mæ så veldig.

For dem som like bila så burde dåkker sjekke hær.
For dem som like å flire av teite bilda, sjekk hær.
For dem som mene dem e voksen, sjekk hær.
For dem som like Karius og Baktus, sjekk hær.
For dem som elsker dumme, norske blondiner, sjekk hær. (verd å sjekke uansett)

Now, that's enough links, I think.
Now over to something entirely different:

I HAVE A DREAM!

Well, actually, I've got lots of dreams (I think, cuz I almost never remember any of them if I do have them),
but this one's special.

"It's about a world, a special world, where time is a strange thing that seems to have it's own life.
In this world there are human beings, living in small villages around the world. These villages are usually remnants of a time long gone, and the people living in them doesn't know who built them.
Distance in this world is also a strange thing, as you can go to sleep one night and know and see that the place you're going to the next day is 3 miles away, and when you wake up, you know and see that this place is 10 miles away, or maybe just 1 mile away. You can never know.

In this world humans are more or less extinct, but there are some who hang on to the world with tooth and nail. These are called "Harriers", and their objective is to restore the world to what it used to be, when it was safe and time and distane was as sure as the rock you stand on.
The Harriers are men, no exceptions. No women allowed, and no contact with women in a intimate way is allowed. These men are like warrior monks in a way, practicing their combat styles and learning wisdom at the feet of a master.
Other people who still live are usually the kind of people who's lost everything. They are mostly farmers and hunters.

Nobody lives in the big cities anymore, except for some stray bands of bandits and general outlaws.
The big machines of the past stand in place, rusty and broken, and legends of them are told amongst the people that remain. Legends that tell of great carriages that could fly through the air like the birds, horseless carriages that roamed along the great roads of the past and even some machines that could produce food."

Æ trur æ kan lage nåt av d dær. Treng bare å få skrevve ne non flere idea å gi historien litt kjøtt på beina, så trur æ d dær kan bli bra.
Eller?

These are strange times indeed 0.o

Har lest litt på nett og i aviser om disse bilene som ikke liker å bli kjørt, tydeligvis.
Dette er da biler av merket Toyota.
Det har visst vært flere tilfeller i den siste tiden der gasspedalen har hengt seg opp og bilen har fortsatt og akselerere, samtidig som bremsepedalen har sluttet og virke. Samme med håndbrekk og gir, etter hva jeg har forstått.

Se denne artikkelen: http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=591653

Nå florerer det selvsagt med teorier om hva dette kan være, hvorfor det skjer og om dette kanskje bare er PR-stunt fra mannen som dette hendte med.

Vel, jeg har en teori selv også!

Teorien min er litt...spesiell, kan man kanskje si, men slik jeg ser det er det den beste forklaringen på det som skjer.
Jeg tror (og håper) at det er bilene som tar igjen!
At de kanskje er en slags Transformers, bare uten "transform"-delen!
Intelligente biler som ikke liker menneskene som sitter bak rattet, og derfor går JIIIIHAAAAAAAAAAAD på dem og prøver å leke selvmordsbomber, bare uten sprengstoffet!
En bil som av seg selv kjører i 176 km/t for så å smelle inn i et autovern/en annen bil (som sannsynligvis er like sure på mennesket sitt)/ett tre/lyktestolpe/what have you, er ikke noe som skjer normalt.

Men! I nyere biler (som disse Toyota-modellene faktisk er), så er det jo datasystemer som styrer det meste, right?
Vel...KUNSTIG INTELLIGENS, FOLKENS!
Bilene er blitt for smarte fir sitt eget (og vårt) beste!
De er blitt Decepticons!!!!
Noen må lage en Optimus Prime snart 0.o
Jeg tror det må være en Volvo eller Scania, siden det er de beste trailerne som er på markedet for tiden.
Right?

Om vampyrer

Dette innlegget blir litt spesielt. For det første vil alt bli skrevet på bokmål, og for det andre, og viktigste, så er dette innlegget inspirert av min lille Cuteness. Hennes blogg finner du her.

Now, on to the business at hand:

I dette innlegget vil jeg diskutere litt om gamle og moderne måter å tenke på menneskenes monstre.

Dvs. vampyrer, zombier, demoner osv.

Vi kan starte med vampyrer, for å legge et grunnlag.

I 2009 kom det noen bøker, og viktigst, et par filmer som var ganske radikale innen "vampyrverden".

Disse filmene og bøkene skapte store og heftige diskusjoner om hvordan vampyrer "skal" og "bør" framstilles.

Det skal sies at alle argumentene MOT denne nye måten å se vampyrer var basert på gammel, gammel tankegang. Med andre ord, mange mennesker ville se vampyrer på den tradisjonelle måten.

Dette er, for meg, fullt forståelig, men også meget trangsynt og tradisjonalistisk. Dette ble et problem for meg i det at jeg ikke er noen stor fan av tradisjoner.

Ja, jeg snakker om "Twilight"

Ikke misforstå; jeg liker den gamle typen vampyrer. Men jeg synes også det er rom for improvisasjon og utvikling. Jeg kopierer Lotte her: 

"Har noen av dere sett det bildet som er ute på så mange profiler av en scene i "Nosferatu" vs. et bilde av Robert Pattinson som Edward Cullen? . . Vell, jeg har, og jeg lo hardt! Ikke pga bildet, men rett og slett av idiotene som ler av det, og legger det ut, siden det er så "Genialt!"."

Jeg har også sett det bildet. Jeg lo også.

"Count Orlok" er sansynligvis en av de mest klassiske måtene å se vampyrer på.

Den filmen er også en film som skaper mange vrangforestillinger om vampyrer generelt.

Eksempler på hvor de har gjort feil finner du i Lottes blogg, som jeg har linket over. Jeg gidder ikke ta de med her, siden de er så fint lagt fram på hennes side.

Anyways; vampyren som framstilles i "Nosferatu" er en klassiker, som sagt. Men i nyere tid er det blitt gjort noen forandringer av flere kjente forfattere. Ta for eksempel Anne Rice's fantastiske "The Vampire Chronicles"

I denne bokserien, som det også er blitt laget et par filmer av ("Interview with the vampire" og "Queen of the damned"), er flere av vampyrene faktisk ganske glade i kors, de har ikke noe imot hvitløk, og den gamle trestaken i hjertet? Tull og tøys! Du kunne like godt prøvd å grave vei til kina med bare hendene. Det ville omtrent vert like effektivt.

Deretter kommer neste store vampyr-revolusjon: Vampire; The Masquerade. Et Pen-and-paper rollespill. 

Her er det ikke bare 1 type vampyr, men hele 13! 

Hver enkelt type har sine mangler og fordeler, sine "krefter". 

Ingen av disse "kreftene" er blitt satt navn på før dette rollespillet kom, men navnene som kom med det er blitt adoptert og brukes nå aktivt, for eksempel "Celerity", som betegner at en vampyr kan bevege seg fortere enn øyet kan oppfatte.

Så kom den neste revolusjonen: Twilight.

Her kommer noen nye svakheter og styrker fram. 

De tåler sol, staker i hjertet, hvitløk og kors.

Huden deres er iskald og hard som marmor, de får svarte øyne om de ikke drikker blod på lenge, irisen til de som drikker menneskeblod er knall rød, og de glitrer i sollys.

De som ikke drikker menneskeblod, men nøyer seg med div dyr har bronsefargede iriser.

Disse tingene falt ikke i god jord hos tradisjonalistene. De fleste tingene kunne overses for det meste, men at huden glitrer i sollys, ja, det at de i det hele tatt tåler sollys...Det er jo blasfemi! 

Dette er tull.

Jeg mener, come on folks! Nye ideer bør man sette pris på! Bare tenk på hvor vi hadde vert i verden uten nye ideer?

Dette gjelder alt, ikke bare monstre og eventyr.

Jeg er helt for å ta vare på de tradisjonelle vampyrene, men jeg synes også nye ideer skal få komme fram i 

lyset! Jeg synes dette med at vampyrene i "Twilight" tåler sol, men glitrer i sollys, er en fantastisk god ide! En Meget god, ny måte å se vampyrer på, siden dette fører til at de fortsatt ikke kan vise seg i sollys, for da vil de bli gjenkjent. På denne måten har forfatteren tatt vare på vampyrens rykte om å være et vesen som gjemmer seg i skyggene, bare ikke i like stor grad som tidligere.

Nei folkens, vampyrer, som alle andre monstre, ideer og verden generelt trenger å utvikle seg. Vi trenger disse nye måtene å se vampyrer og monstre på, for det tradisjonelle blir fort kjedelig.

Det er som å se gammeldagse Zombier, som var trege, stokke dumme og easy kills for humans, prøve å ta en moderne mann/dame med automatiske skytevåpen, biler, rakettkaster og whatnot. Det funker bare ikke.

Og det bringer oss videre til mitt neste innlegg: Zombier!

Dette innlegget kommer i løpet av de neste få dagene.

Synspunkter, anyone?

Nytt.....dikt/vers/ka faen du måtte ønske å kalle d!

The promise of the Ungodly


Begone, foul beasts of heaven!
Arise, demouns from the depths of hell!
You shall serve me throughout the apocalypse,
to the end of time and the throat of God!
We are the one who is many!
We are your mothers, your fathers, your brothers and your sisters!
We are the God-damned disease that will tear you apart!

We shall rule this world and conquer the Heavens
We are the scourge of humankind!
You shall FALL!
Fall before us and beg of us your worthless lives.

As your mind falls apart at the thought of us,
as your hopes are broken, CRUSHED beneath our heels, as the CHAOS grows...
You will kneel and We will LAUGH in your face in the delight of your fear!
And the fallen, tormented souls of Hell,
the pestilence of the human mind
shall forever disease the mind of God's children!

We shall haunt you and bring fear into your lives.
We shall rule you until the end of time.



Copyright 2010 Harepus og Mangus!


Æ å Mangus e fette rå!


Legg igjen kommentar!

Gud bor i Helvete 0.o

Vel, nu ska æ fortelle litt om helga. 

På fredag kom Cuteness, Mangus å Minine på besøk en tur. D va morsomt som faen da. Vi så Hannibal Rising, spilte Rock Band 2 å herja litt :P

Å prata masse shite, seff. Å så ser d ut t at Minine blei ganske fascinert av alle tingan mine. Æ skjønne ikke d dær egentli, men så e jo æ vant t at æ har så mye rart da :P

D va en meget bra fredag.

På lørdag sløva æ nesten hele dagen, før æ for t fattern i 3-tia å spiste middag å kake. D va koselig. Fattern lagde biff å ris me peppersaus (å grønnsaker t han da), å etterpå så vi litt på tv, prata om alt å ingenting å spiste Lime-sjokoladekaka som æ hadde bakt tiliar på dagen, å dn va en suksess!

Æ e gla i pappa'n min <3

for heim i 6 - halv 7 tia en gang å bare sløva resten av dagen (dvs. t æ la mæ klokka halv 9 :P )

Lå å leste i sånn...2 tima elns :P

Bra bok!

Søndag rødda æ etter fredagen (va en del ølflasker, ei spritflaske å litt sånn div som lå på stueborde :P ), tok oppvasken, støvsugde å surra nu rundt hær. På kvelden kom Stig innom å plokka mæ opp, så tok vi en liten "rånerunde" før vi endte opp hos mæ så han fikk ete resten av kaka. (æ va lei :P )

Deretter gikk d i mer shitesnakk, RB2 å klaging over at man kjeda sæ :P

D vanlie me andre ord :P

Hoppa t køys ikke så lenge etter han dro i 10 - halv 11 tia en gang å lå å leste en liten halvtime før æ sovna. 

ALSO: æ snakka me min gamle venninne Kristine på søndagskvelden. Va ganske kosli, sia man ikke har prata ilag på altfor lenge. Fant ut at æ ska prøve å komme mæ ne t Tromsø el Trondheim (fløtte) litt sånn etterhvert. Trur d hadde vært godt for mæ :P

Får se ka som skjer ^^

Nuuuuuuuuuuuuu tar æ dn siste øln som blei etterlatt hær, høre på musikk å sitt å nerde Nettby å Facebook :P

Etterpå ska æ ete litt, trur æ å deretter kanskje nerde litt Risen, The Witcher el RB2. Elns :P

Får se ka som skjer ^^

Oh, and btw: 

Begone, fallen demons of Heaven!

Disappear, ye foul beasts of God!

I will not tolerate your presence in my home!

Thou shall NOT conquer me!

:P

Hvordan skal dette ende?

Ja, nu har folk bynnt å tenke på 2012.
Æ regne me at de fleste vet koffer, men i tilfelle dåkker ikke vet så ska æ forklare saken hær:
D e sånn at den berømte Maya-kalendern, som e verdens eldste å mest nøyaktige kalender, går ut den 21 desember 2012. D har ført til at d versere mange forskjellige rukta om koffer den stoppe akkurat da. E d fordi dem ikke gadd å lage den lengre? E d fordi dem mene jorda ska gå under da? E d fordi dem ikke trudde d kom t å være folk hær da?
kem vet! D eneste vi vet e at ifølge Mayaenes tidsregning så ende alt den 21 des 2012, av en el anna grunn.
Nu ska d åsså være sagt at visse matematiske systema visstnok ska ha d t at bibelen oppgir 2012 som d åre da Armageddon skal skje.

"Harmageddon (Armageddon) er en kristen forestilling om Guds dom over verden. Ordet betyr egentlig «Megiddos fjell». Megiddo var i fortiden en by i Israel. Jødisk og kristen eskatologi regner med to verdener, denne og den kommende. Harmageddon innebærer dommens dag og at det deretter oppstår «en ny himmel og en ny jord» (Åp 21). Verdens undergang antas av noen å være en verdensbrann (2 Pet 3,7-10)"


Så om man skal stoel på ka som står dær, så e altså d som kommer t å skje at verden som vi kjenne den går under, men d oppstår en ny verden etter. Altså, vi (menneskan) får en ny sjanse t å leve på jorda. 


En annen beskrivelse av verdens undergang e Ragnarok, fra Norrøn mytologi.


"Ragnarok («gudenes skjebne») er i norrøn mytologi navnet på den store og siste kampen mellom guder og jotner når verden går under. Først kommer tre år med krig, så kommer Fimbulvinteren. Tre haner skal gale; en hos æsene, en hos jotnene og en hos Hel. Det blir oversvømmelse og skipet Naglfar sliter seg løs fra fortøyningen. Heimdall blåser i Gjallarhornet. Fenrisulven kommer med ene kjeften nede ved jorden og med den andre ved himmelen, og sluker Odin hel. Midgardsormen kjemper med Tor til begge faller, jotnene og Loke samles for å slåss mot æsene. Bare noen få overlever Ragnarok. Yggdrasil og alt annet levende faller, men det skal være starten på en ny jord. Menneskene Liv og Livtrase overlever, og de starter en ny og bedre verden."


Altså så betyr Ragnarok d samme som Armageddon. D e jo egentlig ganske interessant, me tanke på at hær e snakk om 2 helt forskjellige religiona. Men på den annen side så florerte jo kristendommen på samme tid som den norrøne gudetroa bynnte å forsvinne, så æ regne me at hær e no innblanding, til en viss grad.


Uansett ka som skjer så trur nu æ d blir veldig enkelt: 21 des 2012 kommer...folk går amok på julegavehandel, som alltid. 22 des 2012 kommer...folk klikke enda mer på julehandeln. enkelt å greit.
verdens undergang? not likely.


Ka du trur?

Min lille Zaba....

Satt å så gjennom nån bilda av min første hund akkurat nu, å æ huska kor flott ho va, kor skjønn å flink ho va. Ho må jo bare ha vært den bæste schæfern som nån gang har levd.
Ho va så lita å søt, til å me når ho va blidd stor :p

Desverre blei ho tatt fra oss så altfor, altfor tidlig :'(
Ho blei sjuk. Ho spiste å spiste å spiste, men la ikke på sæ. Tvert imot så blei ho bare tynnere å tynnere. Vi va hos dyrlægen på komsa dyreklinikk me ho mange gang pga d dær, men dem visste ikke ka d va for nåt. Til slutt blei vi nødd å avlive ho, for ho hadde d absolutt ikke bra. D e nåt av d værste æ har opplevd i mitt liv, å æ bynne fortsatt å grine nå æ tenke på d. Ho va jo så flott å så snill å alt, å så måtte ho bli tadd fra oss! Ho blei bare 2 år gammel...Æ skjønne ikke koffer d måtte bli sånn. Æ vil ikke at ho ska være dø! Æ ville gitt ALT for å få ho tilbake...

Uansett, et par måna etter ho va avliva så så vi et program på tv'n om akkurat den sykdommen ho hadde! Dem fortalte kordan man kunne kurere d å alt! Å æ blei så sint at du ane ikke! Hadde mest løst å stikke bort på dyreklinikken å knuse skalln på dn helvettes dyrlægen, men gjorde d jo seff ikke.
Så vi slutta å fære dit. Når karina sku t dyrlegen me katta for vi t Thomasbakken dyreklinikk istede, å kom tilfeldivis inn på ho Zaba da vi snakka me dyrlægen dær, å da fikk vi vite at dem åsså visste kordan man kunne kurere dn sykdommen ho hadde!
Da blei æ enda sintere. Æ va så sint at æ visste ikke ka æ sku jøre, så æ gikk bare ut derifra..

Æ fatte ikke at d går ann å være så idiot som de folkan på komsa dyreklinikk va. Trudde d va meninga man sku holde sæ oppdatert når d gjaldt sånne ting, å om man ikke visste så kunne man jo undersøke? D hadde iaffal æ gjort!
Men men, gjort e vel gjort, i guess :'(

Elskede lille Zaba. Æ savne dæ så utruli mye at du ane d ikke. Du betydde så mye for mæ å live mitt i dn lille tia du va hær lamme mæ. Æ ville gidd alt æ kunne for å få dæ tbake, om d gikk ann. Æ kommer alltid til å huske dæ. Du e alltid i mitt hjerte <3

Forresten!!!

D hær innlegge kommer som en respon til kommentarn ho Marte la igjen på d forrige innlegge om bilda å sånn.

Når d gjeld surrealism, så e æ veldig enig me ho at d fort kunne funne veien opp på mine vegga.

Æ har funen tak i en artist som e meget god på akkurat d. Han hete george Grie, å æ ska være så frækk at æ sleng et par av bildan hannes opp hær.

Ekke de bildan dær RÅ så vet faen ikke æ!
(trøkk på bilde for å se en større versjon)

Fiiiiine bildan!

Æ har funne ut at æ kanskje, som så mange andre, har en ganske twisted sans for kordan bilda æ syns e fin å ka æ anser som kunst. Ta for eksempel et landskapsbilde. Mange menneska syns sånne bilda e utruli vakker å sku likt å være på dn fine grønne enga me fuglan kvitranes over hue på dæ å en piknik kurv så man kunne ete eller ka faen man ville. Æ vetke, men æ syns sånne bilda e kjedeli. Eneste æ tenke på når æ ser sånne bilda e sex. Yup, you read it right! Sex! For mæ e d liksom bare enda en plass å defile me hefti, vill, hard sex! Eller andre unevnelige ting.....(Æ lar fantasien dåkkers jobbe litt me dn dær)

Deretter har du bilda av persona. Portretta å sånn. Portretta e...bleh -.-
Æ mene...Kæm i faen vil vel gå rundt å stirre på han samme schtøgge gamle gubben elelr ho samme feite gamle kua dag ut å dag inn? Om d ska være portretta på min vegg, så ska d faen være de peneste kvinnfolkan æ kan tenke mæ, å d ekke sikkert æ gidd å ha d engang! Helvettes søppelbilda ass...

Nei! Æ hold mæ til de bildan æ syns e fin å vakker å kul å deilig osv. Eksempel:

Ekke ho pen, så vet faen ikke æ!

D e vakkert!

She's so beautiful...

Vel, d e non eksempla på min smak når d kommer t sånne ting :P
Like du d ikke? Synd for dæ ;)

Kordan kunst/bilda like du?

Oppdateringer?

Tja, ka ska man si? Nu skriv æ igjen, me enda en laaaaang pause fra siste innlegg. D e kanskje ikke helt praktisk for dåkker (eller iaffal de 2 æ vet om som faktisk læs bloggen min) at æ ikke skriv så mye, men æ ska prøve å skrive mer. Saken e vel helst den at d ikke har skjedd så forferdeli mye i live mitt siden sist gang, å da blir d seff mindre å skrive om. MEN! Nu bynne d å skje ting i min lille verden igjen, å æ e superhappy!

En ting e jo at æ e blidd kjent me enda flere folk, å d e jo alltid bra. Æ elske å bli kjent me nye folk. En anna ting e at æ har funne en person som æ e blidd meget, meget glad i å håpe d går bra me på alle måta.
Nu i jula har d jo seff skjedd en del småting som æ kanskje kan fortelle litt om hær nu.

Julaften va den beste dagen æ har hadd på mange år nu. D va en veldig enkel grunn til d. Til vanli bytte æ jo på å feire jul hos mamma eller pappa, for at d ska bli jevnt over, right? Vel, i år blei d ikke sånn, for min kjære far va me å feira lamme mæ å mamma å hennes familie, å d gjorde mæ utrolig lykkelig. D e nåt æ har drømt om å kunne gjøre i mange år nu, me tanke på at sist gang d skjedde va vel i 1987, å d huske jo seff ikke æ no av. D va helt fantastisk! En anna ting som gjorde at julaften va så bra va d at gavan (ikke misforstå, samvære mellom dem som e dær e viktigst, gavan ligg nederst på lista) æ fikk va BARE sånne ting soom æ faktisk har bruk for! Æ fikk litt klær, ny microbølgeovn, støvsuger å litt div sånne ting som de fleste stort sett har bruk for i husholdninga. D som e så bra e jo at æ ønska mæ bare sånne ting som æ hadde bruk for. Æ e en meget praktisk mann sånn sett.

Første juledag va åsså helt fantastisk. Da va da julemiddag hos bestemor i kvenvik kor vi spiste elgbiff elelr elgfilet elns me div tilbehør å en fantastisk dessert. Nok en gang med en gjeng fantastiske slektninga rundt mæ å bare god stemning. Dro vel derfra i 8 tia elns, å da tok æ straka vegen t han Stig, en av mine bæste venna. Dær fant æ Kenneth Muotkajærvi (sikkert skrevet feil -.- ), som e en anna utrolig god venn av mæ, å Mads Daniel Thomassen, som e en go kompis. Dær blei d skikkeli liv, me littegranne alkoholholdig drikke (nei, vi blei ikke brisen engang) å masse prating å fliring. D va fatastisk. Utpå kveldinga kom ho Lene Stamnes (også kjent som Lene Stol), Ida Iki å Charlotte som æ ikke huske etternavne på, men ho e iaffal x'n t Simon Varsi.
Da blei d enda mer liv å prat å fliring å morro å helt fantastisk mye god musikk attåt. Alt i alt, en helt utrolig fantastisk å minneverdig dag/kveld.

Andre juledag va slum. Bare sløving. D vil si, helt til rundt halv 8 på kvelden. da dro vi en gjeng til han Kristian Rydheim å hadde et lite forspill. I 9 tia på kvelden dro vi videre til han Anders Johansen kor vi fortsatte å fæste. D kom masse kjente, nån ukjente, folk man ikke har prata me på lenge osv, å d va bare knallbra. i 1-tia på natta dro vi tilbake til Kristian, å nån av oss dro på byen (til demmes store skuffelse! MAUAUHAHAHHA!!! (ond latter!) Nu kan dem angre!).
Hær va d helt topp stemning, men i 4-tia elns på natta bynnte folk å dra heim, som jo i å for sæ e ganske forståeli. Litt etter blei d bråk borti gangen hær. Va visst en kar som fikk knekt næsa elns, å d va blod over-fuckings-alt. Heldivis va nån av oss så snill at vi hjalp til å vaske opp, selv om ingen av oss hadde no me d å jøre. Va vel heime i 6-halv 7-tia på mårran dn 3 juledag, å sovna vel egentli ganske fort.
Våkna utpå dagen dn tredje juledag å va midlt sagt i ørska. Men d gikk over.

Deretter va d stort sett bare sløving fram t nyttårsaften, although, æ lærte non interessante ting mellom tredje juledag å nyttårsaften. Ka d va ekke så nøye hær å nu, men d kan hende æ tar d opp etterhvert.

Nyttårsaften va helt fantastisk også! Vi hadde først litt trøbbel me å finne en plass å ha fæst, men så kom Øyvind Jensen å tilbydde sæ å ha fæstn hos han på kronstad. D va jo helt toppers! Relativt god plass, masse kjentfolk, god musikk, god stemning, mye alkohol (personli drakk æ 6 øl å ca 0,8L baccardi razz. GJETT at d kjentes i etterkant, me tanke på at æ ikke e vant t å drikke :P ) å generelt sett bare toppers. 1 nyttårsdag va æ vel heime sånn i 6 tia på mårran, å æ va rimeli i ørska da å :P (helt ærlig? æ huske ekstremt lite av ka som skjedde etter at æ kom inn døra heime :P )

Første nyttårsdag (Fredag , 1 Januar), dro æ åsså på LAN til Kristian Rydheim utpå kveldinga, å d e dær æ sitt å skriv d hær innlegge. Vi starta me Mæ, Kristian, Anders, Tom Espen, å Øyvind. I går kom Ørjan åsså å blei væranes hær til i natt en gang, selv om han egentli bare sku en snartur innom. Vi endte opp me å spille masse spill, å ta et lite besøk inn på Desert Combat igjen, nåt som vi ikke har spilt på flere år nu. D va MEGET morsomt :P

Nu om 2-3 tima ska æ heim, å rødde å styre å koble alt opp på plass dær d ska være, så e d litt oppvask å husarbeid, deretter e d bare å sætte sæ å slappe av å vente på besøke som ska komme i løpet av dagen ^^
Trur nok d blir kosli, ja ^^

Men nu ska æ slutte av, for nu mase Kristian å Anders om at æ ska spille Starcraft me dem, så æ får vel bare gi etter :P
men som sagt, æ ska prøve å bynne å skrive litt oftere, bare ti lfordel fire mine minst to faste læsera :P

Talast, folks! Have a good one!

- When you masturbate....God kills a kitten!

Awrite!!

Right right! Længe sia æ har skrevve igjen, menmen. What-the-fuck-ever. Ekke akkerat sånn at æ sitt hær å skriv for at de får som faktisk læs d hær søppele ska ha no å læse. Æ skriv når æ føle for d, å fordi æ vil skrive. Ikke ellers. Sånn som i dag. I dag e en bob-bob dag for mæ av flere grunna. Hadde en ikke så veldig koselig diskusjon me sjæfen i dag, som endte me at ho sa "Hold kjæft, vi e færdi me d hær nu!"
Ikke koselig. Blei faktisk nesten litt lei mæ :s

Deretter bynne æ å kjenne mørketia sette inn, å som alltid når mørketia kommer, så kommer tungsinnet.
Æ e desverre e sånn person som kan bli veldig påvirka (les: Deprimert) av mørketia. Ikke vet æ koffer, men æ sku ønske d ikke va sånn. Æ bynnte å kjenne d når æ for fra jobben i dag. Tungsinnet kommer snikanes, alle de dårlige tankan å minann kommer å kaste sæ over mæ å prøve å tvinge mæ i bakken. Men æ skal ikke gi etter! Æ skal være stærk å stå imot de dårlige minnan å de onde tankan! Æ fikk nok av d i fjor når æ bodde på aronnes, nåkka som dåkker kanskje skjønne om dåkker læs blogginnleggan mine fra den tia. Dæm e hær på bloggen.

Æ har ikke tenkt å la d bli sånn igjen. Æ har ikke tenkt å la tungsinnet ta over å styre mæ nok en gang. Ikke i år. I år vil æ ha en god vinter å mørketid, å æ ska jøre alt æ kan for å få d t.
Så kom tungsinn, kom mørketid å depresjona! Æ E KLAR! Æ står hær me mitt skjold å mitt sverd, klar til å slåss, klar til å kjempe! KOM! You shall FAIL!

Ha en fin vinter alle sammen :D

Boring...

Jau, lenge siden siste gang jeg blogget. Vel, jeg skal gjøre noe med det nå. Jeg sitter her og ser på Happy Feet, en fantastisk, morsom, koselig film, og tenker på div ting og tang som har skjedd i det siste. 

Det er mye som skjer for tiden, og mye av det er jeg ikke villig til å dele med noen. Det jeg derimot har tenkt å skrive litt om er kjedelige generelle ting.

Jeg søkte på jobb på Spaceworld som åpner i Alta den 12 november i år, var inne til intervju og syntes det gikk bra. Men det gikk tydeligvis ikke bra nok, ettersom jeg ikke fikk jobben. Det var kjipt, men jeg har jo en helt ok jobb fra før av, så det er ikke noe stort tap, for å si det sånn.

En annen ting er at jeg hadde fødselsdag i går, 5 oktober. Feiret det på søndag med kake og kaffe og brus.
Therese, Vidar, pappa, mamma, bestemor, tante Siv, Kristin, onkel Ronny, Lisa og Remi med deres nyfødte, lillebror, Anneli, Kriss-Ronny, Sandra og Stine var der. Det var koselig å ha så mange der. Jeg fikk superundertøy, 1400 kroner og en mikrobølgeovn i fødselsdagsgaver. Mikro'n fikk jeg av Vidar, og det var nok egentlig den beste gaven, siden jeg ikke hadde en fra før :P 

Pengene ga jeg til mamma for å oppbevare til vi skal til Oslo i slutten av oktober. Det gleder jeg meg til.

Ellers er det ikke så mye å fortelle, men det skjer sikkert noe spennende snart. Cya's!

Litt om meg.

Jah, i dag tenkte jeg at jeg skulle informere litt om min bakgrunn, oppvekst osv. Bare sånn for morro skyld.

Det hele startet med at jeg ble født. Denne fantastiske, verdensendrende begivenheten fant sted den 5 oktober 1985. Dette var en Lørdag, faktisk, så jeg skulle vel egentlig hatt mit tførste lørdagsgodteri allerede da. Men sånn gikk det ikke. Mine første dager ble tilbrakt i en kuvøse med oksygen tilførsel og div andre ting. jeg ble født med en hofteskade som, om den ikek bel fikset, ville gjøre at jeg ville ha store problemer med å gå i senere år. Måten dette skulle fikses på var at jeg skulle bruke en spesiell "pute" på utsiden av bleia som skulle "rette opp" hofta mi på ett eller annet vis. Hele den greia der er ganske uklar for meg, egentlig. kanskje fordi jeg aldri har spurt noe særlig om det :P

VEL! mine første år ble tilbrakt i div leiligheter rundt omkring (tror jeg) sammen med mamma og pappa. Etter 3 år skilte de lag og fattern ble helgepappa.

Jeg begynte i barnehagen, og jeg husker ikke stort derfra egentlig, bortsett fra enkelte småting.

Noe av det jeg husker best er at jeg trynte i ei sklie i barnehagen og slo nesa til blods. Tror den knakk, men er ikke helt sikker. Den er iaffal skeiv nå :P

Neste begynte jeg på Skolen. første og andre klasse gikk omtrent ut på det samme for meg. Jeg kom på skolen, jeg ble mobbet, jeg dro fra skolen, ble banket opp, please rinse and repeat every day. fantastisk. Så flyttet vi til Bossekop og jeg begynte på Bossekop Skole i tredje klasse. Dette var jo helt fantastisk! ny skole, nye muligheter, right? vel, det tok ikke lang tid før vi var igang igjen. Gå på skolen, bli mobba, gå fra skolen, bli kastet stein på. Fantastisk. heldigvis fikk jeg en fantastisk god venn mens jeg bodde der. Mads var alltid der for å støtte meg opp når jeg trengte det. Det ble mange lange dager og kvelder med The Legend of Zelda: Ocarina of time skal jeg si deg!

Etter noen år var jeg begynt å komme i tenåra og begynte på ungdomsskolen. Big surprise: gå på skolen, bli mobba, gå hjem, grine. Fantastisk. på ungdomsskolen begynte jeg i klasse med en annen veldig god venn av meg, nemlig han Stig. Stig var av den typen som, på et vis, tok meg under sin vinge og "beskyttet" meg litt mot all mobbingen bare ved å være min venn. Jeg var så uvant med å ha venner at dette var jo helt fantastisk. Hadde aldri overlevd U.skolen uten Stig og Mads.

Deretter kom Videregående. Videregående var fantastisk for meg. Jeg fikk mange nye og gode venner og det tok mer eller mindre slutt på mobbinga. Her fikk jeg også min første kjæreste, noe som for meg var en milepæl. Don't get me wrong, hun var en bitch av dimensjoner og så ut som en bulldog. Men hva faen, I was happy. var også her jeg fikk meg mitt første ligg, men det er en annen historie ;)

Jeg fikk også en helt fantastisk venn, nemilg Ole-Morten. Når jeg traff ham var jeg på bånn. Mange år med mobbing og slikt hadde trykt meg så langt ned at jeg nesten ikke orket mer. Jeg tenkte på den tiden på å ta selvmord pga all dritten. Men så kom O.M inn i livet mitt. Han trødde meg på hue ned i søla så langt det gikk, og når han så at jeg var på nippet til å knekke tok han meg under armene og bygde meg opp igjen, som en lego-modell. Han lærte meg å ta igjen, å være tøff, han ga meg selvtillit etc. Han rett og slettet reddet livet mitt, slik jeg ser det.

Jeg kan aldri få betalt ham tilbake for det.

Alltid her om du trenger meg, kompis.

Siden den gang har jeg hatt 3 kjærester, hvert forlovet, nesten blitt pappa 4 ganger, fått og mistet venner, vært deprimert og glad om hverandre i perioder, flyttet 4 ganger, brukt altfor mye penger på dritt, spilt WoW altfor mye, sluttet å spille WoW etter 3 år +/- og en haug med andre dårlige og gode ting.

Noe av det jeg priser meg mest glad for er oppdragelsen min. Min mor er en streng dame, og pappa er bare ørlite grann mindre streng.

Mamma hadde klare regler for rydding, oppførsel etc, og pappa rett og slett fulgte opp disse :P

Gjorde man noe som var hakket for ille ble man tatt i øreflippen, dradd inn på rommet og hadde husarrest resten av dagen eller så lenge som det gale man hadde gjort tilsa at man burde få. Dette funket veldig bra på meg, og jeg lærte fort.

Jeg lærte at man alltid skal være høflig, eller i det minste være høflig mot mennesker man treffer første gang, på bursdager, i selskaper og slike ting.

Bortsett fra all mobbingen har jeg hatt en bra barndom med kjærlige foreldre og noen gode venner. Mange opp og nedturer har jeg hatt, noen verre eller bedre enn andre, noen ikke fullt så ille. Men jeg har kommet meg opp på topp, mye pga Ole-Morten som jeg har nevnt tidligere. Uten han hadde jeg ikke hvert den jeg er i dag.

Anyways, that's the story of my life so far.

Men ting skjer stadig, så det kommer nok mer etterhvert.

Cya's!