Litteratur, ja. Føde for sjelen. Lite er viktigere for å lære og for å kose seg en litteratur.
Innen litteratur finnes det så utrolig mange emner i seg selv at det er umulig å kartlegge alle.
for å nevne noen: blader med forskjellige sjangre, bøker med hundrevis av forskjellige sjangre, dikt innen x antall forskjellige sjangre, og det er bare noen få eksempler.
Hver person som leser ei bok eller et blad har sin preferanse for hva de vil lese. Noen foretrekker vitenskapelige verk om forskjellige ting, det være seg dyr, planter, universet osv. Andre igjen foretrekker tegneserier framfor bøker, og andre igjen holder seg til aviser.
Hvis du gir en bok til 10 personer og alle leser den fra start til slutt (samme bok) og du etter det spør dem hvordan inntrykk de fikk av den, hva de så "mellom linjene", og om e lærer noe på noen måte av den, ja, da vil alle si forskjellige ting. De vil selvfølgelig være enig på noen områder, men ikke alle. Aldri alle. Forfatteren har kanskje hatt en klar mening om hvordan folk skal oppfatte hans/hennes verk, men det skjer aldri, ettersom de fleste i verden ikek tenker helt likt og ser froskjellige ting "mellom linjene". Folk er forskjellige.
Litteratur. For meg er det et ord som lover store ting. Enten det gjelder en tegneserie, ei bok eller noe annet, så forventer jeg store ting. Det trenger ikke nødvendigvis være noe som jeg ville lest, men noen, en eller annen plass i verden vil nok like det.
Vel, litteratur er som sagt, viktig. Ekstremt viktig vil jeg si, men jeg er en "lesehest" av det ekstreme. Jeg leser stort sett alt jeg kommer over av ting som er av interese for meg, det være seg bøker blader eller til og med reklameplakater. Man vet aldri hvor man kan lære noe nytt. Og det er veldig mye denne søken etter å lære som driver meg til å lese så mye som jeg gjør. kommer jeg over noe jeg vil vite mer om så finner jeg mer info om det på internett, i leksikon osv.
Jeg tar meg selv i å gjenta meg selv her, men jeg kan ikke hjelpe for det. Litteratur av alle slag ER noe av det aller VIKTIGSTE i denne verden. Jeg synes veldig synd på de menneskene som ikke har interesse for eller ikke tar seg tid til å lese, samme hva det er.
That's just my 2 cents....
fredag 31. oktober 2008
Om Arbeidsgivere / Arbeidsattester
Mange arbeidsgivere er idioter. Mange er også flotte sjefer. Så enkelt er det bare.
Hvis du føler at en arbeidsgiver behandler deg dårlig, ta det opp med han/henne.
Dette er et felt jeg har personlig erfaring fra, så det jeg sier mener jeg 100%.
Be om å få en samtale med arbeidsgiver og forklar ham/henne situasjonen og hvordan du føler det. Arbeidsgiver er pliktig til å behandle sine ansatte som likeverdige. Selfølgelig har arbeidsgiver høyere "rang", men det gjelder da bare på jobben og ingen annen plass, selv om mange arbeidsgivere "glemmer" dette. Om du føler deg dårlig behandlet, enten på jobb elelr i det private fordi din arbeidsgiver "herser" med deg, ta det opp med han/henne! Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig dette er.
Hvis det forbedrer seg er jo alt vel og bra, selvfølgelig.
Men om ting holder seg på samme nivå, eller til og med blir verre, ja, da kan du velge å ta det opp med arbeidsgiver igjen, eller gå til neste steg. I verste fall blir du nått til å få en tredjeparts instanse til å se på saken, og det er aldri morsomt eller bra, hverken for arbeidsgiver eller ansatt. Unngå problemer på jobb, og du vil få en god og bra Arbeidsattest.
Og det bringer oss videre til neste emne.
Arbeidsattester er noe alle burde sørge for å få sin arbeidsgiver til å skrive hver gang du slutter i en jobb, enten du slutter frivillig eller av en eller annen grunn får sparken.
Uansett hva grunnen til at du ikke jobber der mer er, så har ikke arbeidsgiver lov å skrive en eneste negativ ting om ditt arbeid der. Om arbeidsgiver er meget misfornøy med ditt arbeid, så kan han/hun skrive noe som:
*navn* jobbet hos oss fra 18.10.2005 til 18.10.2006. Han/hun har utført arbeidet han/hun var satt til på en måte vi er fornøyd med.
Om arbeidsgiver synes du har gjort en god jobbkan han/hun skrive noe slikt som:
*navn* jobbet hos oss fra 18.10.2005 til 18.10.2006. Han/hun har utført sine arbeidsoppgaver på en meget god måte og satt en ny standard for hvordan det skal gjøres.
Det var et par eksempler på kjedelige arbeidsattester, men mange skriver bare slike.
Andre vil kanskje ubrodere mer om hvor bra du har gjort det osv. men ikke forvent det.
Selv om DU mener du har gjort en super jobb er det ikke sikkert andre mener det. Om du er misfornøyd med din arbeidsattest kan du også ta dette opp med arbeidsgiver og forklare ditt synspunkt og hvorfor du er misfornøyd. Om du argumenterer på en ordentlig måte burde alt løse seg i din favør .
Hvis du føler at en arbeidsgiver behandler deg dårlig, ta det opp med han/henne.
Dette er et felt jeg har personlig erfaring fra, så det jeg sier mener jeg 100%.
Be om å få en samtale med arbeidsgiver og forklar ham/henne situasjonen og hvordan du føler det. Arbeidsgiver er pliktig til å behandle sine ansatte som likeverdige. Selfølgelig har arbeidsgiver høyere "rang", men det gjelder da bare på jobben og ingen annen plass, selv om mange arbeidsgivere "glemmer" dette. Om du føler deg dårlig behandlet, enten på jobb elelr i det private fordi din arbeidsgiver "herser" med deg, ta det opp med han/henne! Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig dette er.
Hvis det forbedrer seg er jo alt vel og bra, selvfølgelig.
Men om ting holder seg på samme nivå, eller til og med blir verre, ja, da kan du velge å ta det opp med arbeidsgiver igjen, eller gå til neste steg. I verste fall blir du nått til å få en tredjeparts instanse til å se på saken, og det er aldri morsomt eller bra, hverken for arbeidsgiver eller ansatt. Unngå problemer på jobb, og du vil få en god og bra Arbeidsattest.
Og det bringer oss videre til neste emne.
Arbeidsattester er noe alle burde sørge for å få sin arbeidsgiver til å skrive hver gang du slutter i en jobb, enten du slutter frivillig eller av en eller annen grunn får sparken.
Uansett hva grunnen til at du ikke jobber der mer er, så har ikke arbeidsgiver lov å skrive en eneste negativ ting om ditt arbeid der. Om arbeidsgiver er meget misfornøy med ditt arbeid, så kan han/hun skrive noe som:
Om arbeidsgiver synes du har gjort en god jobbkan han/hun skrive noe slikt som:
Det var et par eksempler på kjedelige arbeidsattester, men mange skriver bare slike.
Andre vil kanskje ubrodere mer om hvor bra du har gjort det osv. men ikke forvent det.
Selv om DU mener du har gjort en super jobb er det ikke sikkert andre mener det. Om du er misfornøyd med din arbeidsattest kan du også ta dette opp med arbeidsgiver og forklare ditt synspunkt og hvorfor du er misfornøyd. Om du argumenterer på en ordentlig måte burde alt løse seg i din favør .
torsdag 30. oktober 2008
Om Arbeidslivet
Jeg tenker stadig vekk på dette med Arbeid i forhold til "sosial status".
Det er virkelig noe å tenke på, for mange mennesker dømmer deg som person etter hvilket arbeid du gjør, hvordan jobb du har. Akkurat på det har ikke verden forandret seg mye, og det kan jeg skrive under på.
Så sent som i dag klaget en venninne til meg over den dårlige behandlingen hun får hos kundene i butikken hun jobber i. That's right, vanlig butikk, ikke noe fancy. Her sitter hun i kassa og aner fred og ingen fare da det kommer en kunde. "jaja", tenker hun sikkert, "enda en kunde som har det travelt".
Mens hun slår inn varene begynner kunden å klage over prisene på varene. Kunden synes de er for høye, og det er jo godt mulig. MEN! Hvorfor la det gå ut over min venninne? hun jobber jo bare der. Det er jo ikke hun som bestemmer prisene, så hvorfor kjefte på henne for det? Jo, det er fordi kunden i dette tilfellet ikek tenker seg om, ikek tenker på at det faktisk er et annet menneske som sitter der, men at det er en slags maskin som ser ut som et menneske. Joda, det høres absurd ut, men sånn er det.
Et annet eksempel er da jeg selv jobbet på en møbelbutikk. De fleste kundene er jo selfølgelig helt ok, men noen tar virkelig kaka. Som denne:
Her kommer en mann mot meg mens jeg står og sorterer noen bilder og slikt som vi solgte. Han spør om jeg an hjelpe, og selfølgelig hjelper jeg. Det er jo jobben min.
Vi går til det produktet han lurer på, og han spør div. spørsmål om det som jeg kan svare på uten å tenke engang, ettersom det var et svært etterspurt produkt.
Så kommer vi til det store spørsmålet: "Har dere mange av disse inne akkurat nå?" spør han. Jeg sier jeg skal sjekke og går til skranken for å sjekke i datasystemet. Der står det "0 på lager". Greit nok, jeg sier i fra til kunden og han spør når vi får dem inn igjen. Joda, det er jo 3-4 uker til det, men hvis han vil kan jeg legge av en til ham. "3-4 uker!? det tar da ikke så jævla lang tid å få det sendt fra Oslo til hit! Det er jo latterlig! hva i all verden bruker dere til transport? Skilpadder?! Hva med den som står i utstillingen da?" "vel", sier jeg, "Den kan jeg desverre ikke selge. for det første fordi den er skadet, og for det andre så må vi jo ha den i butikken så andre mulige kunder kan se den." Da klikker det for fyren og han begynner å kjefte: "Ja men for faen da mann, du må jo kunne selge det du har i butikken! Jeg tar den lett, selv om den er skadet. jeg skal selvfølgelig ha prisavslag da." og jeg: "Beklager, men jeg kan _ikke_ selge den. derimot kan jeg, som sagt, legge av en til deg når de kommer inn, så ringer vi når vi har dem her. Skal vi gjøre det slik?" han: Nei, faen heller! Da vil jeg faen ikek ha dritten! Bare behold den du. Jeg skal derimot fortelle de jeg kjenner hvor hjelpsomme dere er her i butikken! Da skal vi se hvor mange som kommer hit og handler!"
Jeg ble jo selvfølgelig ganske forbannet selv over hvordan fyren oppførte seg, men jeg kunne jo liksom ikke si så mye.
Saken er den at mange av de som kommer og skal handle i en eller annen butikk, samme hvilken, som oftest ser på personalet som underdannige dem selv. Som om de var en slags lavere kaste, eller verdt mindre enn dem. Faktum er jo at de er verdt like mye, de er mennesker de og. De har følelser og liv og venner de og. Jeg tror at de fleste som kommer inn i en butikk og begyner å oppføre seg som drittsekker har problemer selv, kanskje de blir behandlet slik i sin jobb, kanskje de er sinte og frustrerte og trenger å få det ut. Men det gir dem ingen rett til å la det gå utover uskyldige butikkmedarbeidere fordet. Som jeg sa til venninna mi; jeg er sikker på at den personen tenkte noe slikt som dette: "du sitt her i butikken å slit me luselønn å ser ut som æ vet ikke ka, mens æ har en kjip kontorjobb på motsatt side av byen, en gubbe/kjærring som e utro å 3 onga som bare jør faenskap! yup, mitt liv e myyyye bedre enn ditt".
En annen side av saken er jo det at mange synes den jobben vi har definerer vår status i det sosiale liv. Men for faen da menneske, vi lever ikke på 1600 tallet lengre!
Latterlige greier.
Det er virkelig noe å tenke på, for mange mennesker dømmer deg som person etter hvilket arbeid du gjør, hvordan jobb du har. Akkurat på det har ikke verden forandret seg mye, og det kan jeg skrive under på.
Så sent som i dag klaget en venninne til meg over den dårlige behandlingen hun får hos kundene i butikken hun jobber i. That's right, vanlig butikk, ikke noe fancy. Her sitter hun i kassa og aner fred og ingen fare da det kommer en kunde. "jaja", tenker hun sikkert, "enda en kunde som har det travelt".
Mens hun slår inn varene begynner kunden å klage over prisene på varene. Kunden synes de er for høye, og det er jo godt mulig. MEN! Hvorfor la det gå ut over min venninne? hun jobber jo bare der. Det er jo ikke hun som bestemmer prisene, så hvorfor kjefte på henne for det? Jo, det er fordi kunden i dette tilfellet ikek tenker seg om, ikek tenker på at det faktisk er et annet menneske som sitter der, men at det er en slags maskin som ser ut som et menneske. Joda, det høres absurd ut, men sånn er det.
Et annet eksempel er da jeg selv jobbet på en møbelbutikk. De fleste kundene er jo selfølgelig helt ok, men noen tar virkelig kaka. Som denne:
Her kommer en mann mot meg mens jeg står og sorterer noen bilder og slikt som vi solgte. Han spør om jeg an hjelpe, og selfølgelig hjelper jeg. Det er jo jobben min.
Vi går til det produktet han lurer på, og han spør div. spørsmål om det som jeg kan svare på uten å tenke engang, ettersom det var et svært etterspurt produkt.
Så kommer vi til det store spørsmålet: "Har dere mange av disse inne akkurat nå?" spør han. Jeg sier jeg skal sjekke og går til skranken for å sjekke i datasystemet. Der står det "0 på lager". Greit nok, jeg sier i fra til kunden og han spør når vi får dem inn igjen. Joda, det er jo 3-4 uker til det, men hvis han vil kan jeg legge av en til ham. "3-4 uker!? det tar da ikke så jævla lang tid å få det sendt fra Oslo til hit! Det er jo latterlig! hva i all verden bruker dere til transport? Skilpadder?! Hva med den som står i utstillingen da?" "vel", sier jeg, "Den kan jeg desverre ikke selge. for det første fordi den er skadet, og for det andre så må vi jo ha den i butikken så andre mulige kunder kan se den." Da klikker det for fyren og han begynner å kjefte: "Ja men for faen da mann, du må jo kunne selge det du har i butikken! Jeg tar den lett, selv om den er skadet. jeg skal selvfølgelig ha prisavslag da." og jeg: "Beklager, men jeg kan _ikke_ selge den. derimot kan jeg, som sagt, legge av en til deg når de kommer inn, så ringer vi når vi har dem her. Skal vi gjøre det slik?" han: Nei, faen heller! Da vil jeg faen ikek ha dritten! Bare behold den du. Jeg skal derimot fortelle de jeg kjenner hvor hjelpsomme dere er her i butikken! Da skal vi se hvor mange som kommer hit og handler!"
Jeg ble jo selvfølgelig ganske forbannet selv over hvordan fyren oppførte seg, men jeg kunne jo liksom ikke si så mye.
Saken er den at mange av de som kommer og skal handle i en eller annen butikk, samme hvilken, som oftest ser på personalet som underdannige dem selv. Som om de var en slags lavere kaste, eller verdt mindre enn dem. Faktum er jo at de er verdt like mye, de er mennesker de og. De har følelser og liv og venner de og. Jeg tror at de fleste som kommer inn i en butikk og begyner å oppføre seg som drittsekker har problemer selv, kanskje de blir behandlet slik i sin jobb, kanskje de er sinte og frustrerte og trenger å få det ut. Men det gir dem ingen rett til å la det gå utover uskyldige butikkmedarbeidere fordet. Som jeg sa til venninna mi; jeg er sikker på at den personen tenkte noe slikt som dette: "du sitt her i butikken å slit me luselønn å ser ut som æ vet ikke ka, mens æ har en kjip kontorjobb på motsatt side av byen, en gubbe/kjærring som e utro å 3 onga som bare jør faenskap! yup, mitt liv e myyyye bedre enn ditt".
En annen side av saken er jo det at mange synes den jobben vi har definerer vår status i det sosiale liv. Men for faen da menneske, vi lever ikke på 1600 tallet lengre!
Latterlige greier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)