De sitter overfor hverandre på restauranten og spiser et meget godt måtlid. Det er romantisk, med dimmede lys, stearinlys på bordet og romantisk musikk i bakgrunnen som blir spilt av et band på en liten scene.
Hun snur seg et øyeblikk og ser seg rundt, rett og slett fordi hun er nysgjerrig. Når hun snur seg tilbake ser at mannen har reist seg fra bordet og står et lite stykke borte og prater med ei ung dame mens han klemmer på rumpa hennes. Han oppdager plutselig at hun ser på ham, og han setter seg igjen. Han later som ingenting og fortsetter å spise maten sin, mens hun sitter der og stirrer på ham i forferdelse og fortvilelse. Hun innser nå at alle ryktene hun har hørt om hans utroskap ikke var løgn likevel, slik hun trodde.
Han var jo verdens beste mann, så hvordan kan dette ha skjedd? Spesielt lurer hun på hvorfor han har gjort det. Er hun ikke god nok for ham? er hun ikke god nok i senga? Tjener hun ikke nok penger?
Spørsmålene fyker gjennom hodet hennes og hun blir mer fortvilet. Så innser hun plutselig at det ikke er henne det er noe galt med, men ham. Om ryktene stemmer så har han vært utro mot henne over 20 ganger bare de siste 2 årene, etter at de giftet seg.
Hun skjelver der hun sitter, men han ser ikke ut til å merke noe, og hun kjenner sinnet stige inni seg. Hvordan kan han bare sitte der og late som ingenting nå når hun vet? Hvordan kunne han gjøre dette mot henne?
Hun kjenner at vannet renner over, og alt blir rødt. I denne røde tåken ser hun, som om hun skulle vært på kino, at hånda hennes plukker opp en gaffel, og at kroppen kaster seg over bordet mot ham.
Hun klarer ikke å stoppe seg selv idet hun stikker mot ham med gaffelen. Han prøver å beskytte seg men ender opp med en gaffel gjennom den ene hånda. Hun rykker løs gaffelen og angriper igjen. Mannen, som nå er i sjokktilstand både på grunn av det uventede angrepet og smerten i hånda, klarer ikke å bevege seg og han ser når hun stikker ham igjen og igjen i magen og brystet, armene, bena, halsen, og til sist øynene.
Hun reiser seg og ser nedover seg selv. Hun er full av blod etter det hun har gjort, og mannen ligger der, livløs. Hun ser seg rundt og ser at de feste andre gjestene har stukket av, men noen sitter skrekkslagne og ser på henne. Hun gir dem et "reis til helvete"-blikk og går. Hun henter kåpen sin i garderoben, tar den på og knepper skikkelig igjen, så ingen skal se blodet på kjolen hennes. Så går hun ut i gaten. Hun hører politisirener som nærmer seg, og går ned et smug for å komme unna. på vei gjennom smuget støter hun på en uteligger som sitter og spiller på noen søppelkasse-lokk, bøtter og baljer med ei trommestikke. Han ser henne og dytter borti en pappkopp med noen mynter oppi. Hun ser på ham med hat i blikket. Uten forvarsel lener hun seg ned og rykker trommestikken fra ham, og det går så fort at han ikke når å reagere. deretter snur hun trommestikken, slik hun holder den som de skal holdes, og deretter stikker hun den i øyet hans med all den kraften hun kan finne i seg selv. Han hyler og skriker noen sekunder, så slumper han sammen på bakken. Hun rykker trommestikka ut av hodet hans og ser på den grå-aktige hjernemassen som sitter fast i enden. Hun rister den til det faller av, tørker av den på klærne til uteliggeren og stikker den i lomma, så går hun hjemover.
Idet hun runder et hjørne får hun et slag i ansiktet og går i bakken. Hun ligger og ynker seg, for nesa hennes knakk. Når hun åpner øynene ser hun en stor mann stå over henne i ferd med å kneppe opp buksa. Hun får panikk og prøver å stikke av, men han slenger seg over henne og holder henne fast. Han er sterk, og hun klarer ikke å komme seg løs, selv ikke når han bare holder henne med ei hånd og bruker den andre til å brette trusa hennes til side så han kan presse seg inn i henne. Idet han kommer inn kjenner hun smerten jage oppover i kroppen og hun hyler og roper alt hun klarer, men det virker ikke som noen hører henne. Hun slår, biter og klorer mens han voldtar henne og hun gråter av smerte og skam. Så husker hun trommestikka i lomma på kåpen. Hun later som om hun begynner å like det han gjør og sniker hånda ned i lomma og later deretter som om hun skal stryke ham nedover ryggen og rumpa, men når hun kommer så langt ned skyver hun trommestikka opp i ræva hans så hardt hun klarer. Han brøler i smerte og ruller av henne mens han prøver å få den ut. Hun reiser seg og løper det hun klarer, og når hun ser seg tilbake ser hun ham ligge på bakken og brøle i smerte med ei blodig trommestikke liggende på bakken et lite stykke unna. Hun løper videre og kommer ut på gata igjen. Hun retter seg opp, ordner seg litt og krysser gata. Idet hun skal gå opp på fortauet på andre siden av gata hører hun noe fløyting og ser seg til siden. Det siste hun ser er en buss som kommer kjørende ukontrollert nedover gata. Sjåføren ligger sammensunket over rattet og ser ut som han sover. Så treffer bussen henne, og hun kan kjenne alle beina i kroppen bli knust i sammenstøtet og hun blir kastet bortover fortauet og kræsjer i en lyktestolpe. Hun ligger der, kroppen helt knust og kjenner hjernemassen dryppe ut av den knuste hodeskallen hennes, og hennes siste tanke er : "Jeg håper jeg ikke blir sykemeldt..:".
Så blir alt svart...
