Litt om meg.

Jah, i dag tenkte jeg at jeg skulle informere litt om min bakgrunn, oppvekst osv. Bare sånn for morro skyld.

Det hele startet med at jeg ble født. Denne fantastiske, verdensendrende begivenheten fant sted den 5 oktober 1985. Dette var en Lørdag, faktisk, så jeg skulle vel egentlig hatt mit tførste lørdagsgodteri allerede da. Men sånn gikk det ikke. Mine første dager ble tilbrakt i en kuvøse med oksygen tilførsel og div andre ting. jeg ble født med en hofteskade som, om den ikek bel fikset, ville gjøre at jeg ville ha store problemer med å gå i senere år. Måten dette skulle fikses på var at jeg skulle bruke en spesiell "pute" på utsiden av bleia som skulle "rette opp" hofta mi på ett eller annet vis. Hele den greia der er ganske uklar for meg, egentlig. kanskje fordi jeg aldri har spurt noe særlig om det :P

VEL! mine første år ble tilbrakt i div leiligheter rundt omkring (tror jeg) sammen med mamma og pappa. Etter 3 år skilte de lag og fattern ble helgepappa.

Jeg begynte i barnehagen, og jeg husker ikke stort derfra egentlig, bortsett fra enkelte småting.

Noe av det jeg husker best er at jeg trynte i ei sklie i barnehagen og slo nesa til blods. Tror den knakk, men er ikke helt sikker. Den er iaffal skeiv nå :P

Neste begynte jeg på Skolen. første og andre klasse gikk omtrent ut på det samme for meg. Jeg kom på skolen, jeg ble mobbet, jeg dro fra skolen, ble banket opp, please rinse and repeat every day. fantastisk. Så flyttet vi til Bossekop og jeg begynte på Bossekop Skole i tredje klasse. Dette var jo helt fantastisk! ny skole, nye muligheter, right? vel, det tok ikke lang tid før vi var igang igjen. Gå på skolen, bli mobba, gå fra skolen, bli kastet stein på. Fantastisk. heldigvis fikk jeg en fantastisk god venn mens jeg bodde der. Mads var alltid der for å støtte meg opp når jeg trengte det. Det ble mange lange dager og kvelder med The Legend of Zelda: Ocarina of time skal jeg si deg!

Etter noen år var jeg begynt å komme i tenåra og begynte på ungdomsskolen. Big surprise: gå på skolen, bli mobba, gå hjem, grine. Fantastisk. på ungdomsskolen begynte jeg i klasse med en annen veldig god venn av meg, nemlig han Stig. Stig var av den typen som, på et vis, tok meg under sin vinge og "beskyttet" meg litt mot all mobbingen bare ved å være min venn. Jeg var så uvant med å ha venner at dette var jo helt fantastisk. Hadde aldri overlevd U.skolen uten Stig og Mads.

Deretter kom Videregående. Videregående var fantastisk for meg. Jeg fikk mange nye og gode venner og det tok mer eller mindre slutt på mobbinga. Her fikk jeg også min første kjæreste, noe som for meg var en milepæl. Don't get me wrong, hun var en bitch av dimensjoner og så ut som en bulldog. Men hva faen, I was happy. var også her jeg fikk meg mitt første ligg, men det er en annen historie ;)

Jeg fikk også en helt fantastisk venn, nemilg Ole-Morten. Når jeg traff ham var jeg på bånn. Mange år med mobbing og slikt hadde trykt meg så langt ned at jeg nesten ikke orket mer. Jeg tenkte på den tiden på å ta selvmord pga all dritten. Men så kom O.M inn i livet mitt. Han trødde meg på hue ned i søla så langt det gikk, og når han så at jeg var på nippet til å knekke tok han meg under armene og bygde meg opp igjen, som en lego-modell. Han lærte meg å ta igjen, å være tøff, han ga meg selvtillit etc. Han rett og slettet reddet livet mitt, slik jeg ser det.

Jeg kan aldri få betalt ham tilbake for det.

Alltid her om du trenger meg, kompis.

Siden den gang har jeg hatt 3 kjærester, hvert forlovet, nesten blitt pappa 4 ganger, fått og mistet venner, vært deprimert og glad om hverandre i perioder, flyttet 4 ganger, brukt altfor mye penger på dritt, spilt WoW altfor mye, sluttet å spille WoW etter 3 år +/- og en haug med andre dårlige og gode ting.

Noe av det jeg priser meg mest glad for er oppdragelsen min. Min mor er en streng dame, og pappa er bare ørlite grann mindre streng.

Mamma hadde klare regler for rydding, oppførsel etc, og pappa rett og slett fulgte opp disse :P

Gjorde man noe som var hakket for ille ble man tatt i øreflippen, dradd inn på rommet og hadde husarrest resten av dagen eller så lenge som det gale man hadde gjort tilsa at man burde få. Dette funket veldig bra på meg, og jeg lærte fort.

Jeg lærte at man alltid skal være høflig, eller i det minste være høflig mot mennesker man treffer første gang, på bursdager, i selskaper og slike ting.

Bortsett fra all mobbingen har jeg hatt en bra barndom med kjærlige foreldre og noen gode venner. Mange opp og nedturer har jeg hatt, noen verre eller bedre enn andre, noen ikke fullt så ille. Men jeg har kommet meg opp på topp, mye pga Ole-Morten som jeg har nevnt tidligere. Uten han hadde jeg ikke hvert den jeg er i dag.

Anyways, that's the story of my life so far.

Men ting skjer stadig, så det kommer nok mer etterhvert.

Cya's!

Let's see...

Vel...her sitter jeg, klokka er 01:05 natt til onsdag den 23 september 2009.

Egentlig skulle jeg vert i seng for leeeenge siden, men det funker sjeldent.

I dag har man jobbet 12 timer i strekk på et innesperret kontor med dårlig lufting, delt en god latter eller tre med min fantastiske venninne Therese, sunget på Rock Band og snakket med en av mine andre fantastiske venninner om noe som...vel, det er ikke viktig.

Eller..på en måte er det kanskje det, for det har noe med dette innlegget å gjøre.

Jeg husker første gang jeg traff henne for vel et år siden og noe av det første jeg tenkte var "Wow...søt jo!", og vi ble kjent gjennom ei felles venninne av oss.

Etter dette har vi hatt en del kontakt, og vi har vokst nærme hverandre. Det er en godt å ha henne innviet i min innerste sirkel. Hun er en av de få jeg kan snakke med om absolutt ALT. Og hun kan seff snakke med meg om alt hun måtte ønske uten fare for at det kommer videre. Jeg fikk noen nyheter av henne som var...både positive og negative på samme tid. De gjorde meg glad, men samtidig litt lei meg, for jeg vet hvor vanskelig akkurat dette er. Men vi finner nok en løsning, skal du se. Det finnes alltid en løsning.

Dette innlegget handler også litt om valg. Alle valgene man tar gjennom livet, alle valgene man tar hver dag, alle valgene man gjør på en stakkarslig time.

Man har alltid et valg! Uansett hvor vanskelig og umulig ting ser ut til å være så har man ALLTID et valg. Noen ganger må man rett og slett se seg nødt til å velge det minste av to onder, og håpe på at ting går greit. Disse valgene er de verste av dem alle, for man kan aldri være sikker på hvordan ting ender opp til slutt.

jeg tenker på alle valgene jeg gjør hver dag. Det kan være trivielle ting som f.eks om jeg skal gå ut i pausen eller spise på kontoret, om jeg skal ta en kopp kaffe nå elelr vente litt osv. Også har du de litt viktigere valgene, f.eks "skal jeg kontere dette bilaget slik eller slik?". Resultatet av valget jeg tar der går direkte utover hvor flink mine medarbeidere vil mene at jeg er på det jeg gjør.

Også har du de riktig store valgene, som f.eks. om du våkner en morgen og føler deg slapp, sløv, dårlig, ille til mote på noen måte. Da er valget: "Skal jeg dra på jobb/skole i dag eller skal jeg være hjemme og sørge for at formen ikke blir værre?". Konsekvensene av denne typen valg sitter gjerne igjen lenge og er meget tydelige for deg og verden rundt deg.

Velg med omhu! Tenk nøye gjennom hva du gjør, hva som kan skje og om din nåværende situasjon tillater at du gjør det valget! Konsekvenser av valg er noe vi må leve med resten av livet. Tenk nøye!

Jeg leste akkurat et blogginnlegg hos ei venninne av meg, min kjære, søte, lille beste Cuteness. Hun skriver om hvordan hun var ute og gikk en tur og hvordan alle minnene fra når hun var yngre poppet fram mens hun gikk. Dette er noe som festet seg ho s meg, og jeg var snill og skrev en kommentar til henne. Det ble meget filosofisk av seg, så jeg tenkte å ta det med her, men jeg oppdaget nå at jeg glemte å lagre kommentaren! Så det lille "verset" mitt, om du vil, er borte for alltid. Jeg husker selvsagt ikke hva jeg skrev heller, og det er meget synd, for det var bra skrevet. Menmen. Vi får prøve igjen en annen gang.

Uansett, minner er en fantastisk ting. Vi minnes alt det gode og alt det vonde som har skjedd oss opp gjennom årene, men av en eller annen grunn husker vi det dårlige best. Jeg for min del prøver alltid å tenke på alt det gode som har vært, alt det gode jeg har opplevd og sett. det er ikke alltid like enkelt, men det er mulig.

Memories. Memories are beautiful things that live inside our heads. They are animals, caged in, but living good. Remember all the good and bad things, remember all the fun we had and all the laughs and smiles we shared. Through our memories we will live forever, we will always be friends and we will always have eachother. Our memories are priceless pieces of art that NEVER should be thrown away. Heh...memories...such an insufficient word for such strong feelings and vivid images. I will always treasure my memories.

I will always remember you, my friends. You are in my memories, and no one can take you away from me. Let your memories free, don't hold them back. Love them, forever and always.

Til sist vil jeg sende ut en melding til alle mine kjære venner, bekjente og familie: Jeg er utrolig glad i dere alle, og utrolig glad for at jeg har dere. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten deres støtte og råd. Dere er min verden og jeg vil aldri miste noen av dere. Dere betyr alt for meg.

God natt.

Savn.

Savn. Et så lite ord, med så mye mening og så utrolig mange følelser i seg. Det betyr så mye for så mange. Savn. Det har forskjellig betydning og styrke hos hver av oss. Vi legger alle forskjellige følelser i det ordet, men det betyr alltid det samme. Å savne en person er en vanvittig følelse. Den er både god og vond samtidig, bittersweet heter det vel. Men så kommer det jo mye ann på hvorfor man savner den personen. Hvis man savner en person fordi h*n er død, vel, da husker man bare de gode tidene. Smilet til den personen, alt hva man har gjort sammen etc. Har man mistet en venn, for eksempel vokst fra hverandre eller mistet kontakten på en annen måte er det en annen type savn.

Savn.

Sånt et lite ord med så mye mening og følelser.

Det ordet betyr utrolig mye for meg. Det er mange jeg savner og mange ting jeg ville gjort annerledes for at ting skulle blitt bedre.

Det er spesielt en person som alltid er i tankene mine, bevisst eller ubevisst, enten jeg vil det eller ikke. Jeg nevner ingen navn, av respekt for henne og hennes ønsker. De som fortjener å vite vet allerede hvem det er snakk om.

ADVARSEL! KLISJÈ FORUT!

Jeg savner henne noe helt ekstremt. Jeg har aldri savnet noen så mye før i hele mitt liv.

Jeg savner hennes smil, stemme, latter, hennes vakre og myke hår, henes myke hud under fingertuppene mine. Jeg savner hvordan øynene hennes gnistrer når hun ler eller smiler, jeg savner å kysse henne, å klemme henne, holde henne inntil meg. Jeg savner hennes fingre som stryker meg gjennom håret, over kinnet, brystet, magen og ryggen. Jeg savner å se henne i øynene, de vakre, vakre øynene hennes. Jeg savner å bare være nær henne.

Men samtidig vet jeg at det sannsynligvis aldri kommer til å skje igjen. Jeg føler at jeg mest sannsynlig har tapt henne for alltid nå. Jeg er livredd for at dette skal stemme med sannheten. Jeg er livredd for at jeg aldri skal få kjenne hennes berøring og se inn i hennes øyne igjen.

Og det gjør vondt! Så utrolig vondt!

Jeg brøt sammen i dag på grunn av dette. Jeg har ikke tenkt så mye på henne på en stund nå, men i dag fant jeg skjerfet hennes som hun har glemt hos meg sist hun var hær. Og jeg begynte umiddelbart å tenke på henne og hvor mye jeg savner henne. Jeg knakk sammen og begynte å gråte og hele pakka. visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller noe, så det endte med at jeg satt og grein i nesten en time.

Heldigvis har jeg venner som støtter meg når jeg trenger det. Jeg snakket med de 2 eneste som vet noe om dette, og de var flinke og hjalp meg. Jeg er utrolig glad i dere begge, bare ås dere vet det. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dere.

Savn. Så lite og svakt et ord, så sterke og utrolige følelser...

Meg og teknologiske duppedingser

Right. Mæ å teknologiske duppedingsa. La mæ bynne me bynnelsen.

Når æ va liten, sånn ca...3-4-5 år gammel elns så va d en kveld æ hadde barnevakt, muttern va...en el anna plass. Æ hadde lagt mæ å lå å hørte på en kassett på min lille kassettspiller. Så la æ merke t no morsomt. Ledninga t kassettspillern e gnaske brei, å en vanli enkelt ledning e bare halvparten så brei, ergo må d være to ledninge inni dær. da poppa d opp en tanke i hodet mitt: "Ka skjer om æ klippe over dn ene ledninga mens kassettspilelrn står på?" Hmm. Interessant spørsmål.

Så va d sånn at æ visste mamma hadde ei saks i nattbordskuffa si. (ja, æ lå i mamma si seng!).

Så æ fant fram den saksa å tok tak i ledninga å prøvd å sikte mæ inn å klipte i vei.

mengang æ bynnte å klippe sa d POFF, å hele leiliheta va svart, ledninga va delt i to å saksa va...vel..svart. Heldigvis va d plastikkhåndtak på den saksa, ellers hadde nok æ fådd veldig vondt. Vel, æ blei ganske skremt, så æ la mæ å sove ganske kjapt. Muttern skjønte nada når ho kom hjem å hele leiliheta va mørklagt å barnevakta satt i stua me et stakkarslig stearinlys :P

d va jo ikke meldt om no strømbrudd, ikke va d dåli vær, ingenting. Men ho mamma ho oppdaga fort ka som va skjedd :P å GJETT at æ fikk kjæft :P

D va første gangen æ lekte mæ me elektriske, teknologiske duppedingsa :P

Etter d har æ bare utvida min viten å forståelse av sånne ting, å mange gang har den kunnskapen kommet på en dyr pris. nån elektriske sjokk, oppkutta fingra/arma, nesten ihjelhamra fingra osv.

It's all fun and good, but it's friggin painfull sometimes :P

anyways. en anna episode:

hær e nån år seinar da. æ va vel kanskje 10-11 år gammel å hadde fådd mæ ny cd/kassettspiller/radio. ganske stor sak, me god lyd å heile pakka. så æ blei jo nysjærri på kordan dn så ut inni, kordan dn funka osv.

så en dag muttern va på jobb å æ va aleina heime gikk æ i boden å henta verktøy, så plukka æ dritten fra hverandre, beat for beat å tone for tone. plutselig oppdaga at æ hadde glemt no viktig. ledninga sto fortsatt i, å måten æ oppdaga d på kan du jo gjette dæ fram til. yup. æ fikk støt :P

d va rimelig vondt, å æ va nummen i hele handa etterpå :P

men d stoppa mæ ikke. æ røkka ut kontakten å demonterte hele shiten

akkurat når æ va færdi kom mamma hjem. ho va nok mildt sagt ikke så veldig glad når ho så ka æ hadde gjort, å æ fikk streng beskjed om at æ sku sette dn sammen igjen ASAP å æ hadde 15 min på mæ elelrs gikk dn i søpla. så æ stressa som en idiot å mer el mindre heiv delan på plass, skrudde sammen dritten å plugga dn i. til min store overraskelse blei d ingen eksplosjon xD

så testa mamme dn, både kassettspillern, cd-spillern å radio'n...å gjett ka? ALT FUNKA!

Lillebror bruke dn nu for tia, å dn e god som ny :D

Æ vetche helt om d betyr at æ e go å mekke på duppedingsa el om æ bare har vært heldi di gangan æ har gjort d :P

Uansett finn æ stor glæde i å mekke på ting. plukke ting fra hverandre, sette dem sammen igjen, bygge ting fra bunnen av osv. d e helt fantastisk at nåkka så enkelt kan skape så mye glede i en person. alt fra små lego-modella til store møbelprosjekta. jo større å mer intrikat å avansert, jo bedre.

Æ e rar :P

Good, good, good times!

Det var en gang...nei...Det var i de dager da...nei, vent'a.....Det skjedde i tiden da....Nei, fuck it!

Ooookei! en drøy måned sia siste innlegg. Hmm. Shame on you, John Gunnar! Shame on you for not writing more in your blog!

Aaaaanyways!

Den siste mnd har vært FANTASTISK! På en rar måte...vel. la oss bynne me bynnelsen.

Sist gang æ satt å skreiv va æ litt sån nhalvveis nedfor å deppa å id hele tatt. Men d gikk fort over. dagen etter va æ bedre humør, å i d siste har humøre bare blidd bedre å bedre for hver dag som går. Weird, eh? :P
Har ikke no forklaring på d, men faen da, æ e HAPPYHAPPY!

Ska vi se. D har vel egentlig ikke skjedd no stort større dn siste mnd, anna enn a thumøre mitt har vært på topp lenge, æ har hjulpet Therese, min supergode supervenninne, med å "restaurere" ett gammelt skatoll-skrivebordtingsak. Me restaurere mene æ seff malet å fixa så d ser pent ut igjen :D

Mæ være flink! *klappe sæ sjøl på skuldra*

Anna enn d har æ blidd kjent me non nye folk utenbysfra som ikke engang bor hær! hærlig!

har bynnt å få kontroll på økonomien, bynnt å klare å holde d sånn tålelig i orden hjemme, kommet litt mer i kontakt me no familie :D
Ting ordne sæ for snille gutta! :D:D

Also, æ har funne mæ mye bra happyhappy-musikk som hjelpe en del på humøre :D

har åsså funne ut at d e sjelden æ ikek smile for tia :D Har faen alltid no å smile av eller til. I'm a very happy man! Helt uten grunn, egentlig.

Oja, åsså har æ fådd (eller skal få) en fantastisk bursdagsgave av mamma :D

Ho spandere flybilletttil Oslo, hotellopphold i Oslo i 2 daga å 1 billett til is-showe "Walking With Dinosaurs"!!!!! kan d bli bedre?! Æ har hadd så jæææææææææævli løst å fære på d showe, men hadde ikke råd til billett :'(

så va æ på besøk hos muttern, å d blei sankk om d dær å æ sa æ hadde så jæææævli løst å fære på d dær, så sir ho "Ja, men da kan jo du bare ta min billett da, så betale æ hotelle å flyturn"

Æ trudde æ sku springe på veggen. æ blei så UFATTELIG glad! happyhappyhappy!!

Kunne aldri fådd en bedre bursdagsgave!

Also, når æ e i Oslo ska æ kræsje hos Ole Morten i et par daga, så æ får 4 hele daga i Oslo. blir spennanes å se om d e så bra som folk ska ha d til.

Hmm...no mer spennanes som har skjedd? hmmm...tenketenke...nah, e nok ikke d.

Vel. På tide me litt middag trur æ. Pølse med Brød! om-nom-nom :P

Have a good one, ppl!